Bee Gees – Odessa (Polydor 2LP, 1969)

 1) Odessa (City On The Black Sea); 2) You’ll Never See My Face Again; 3) Black Diamond; 4) Marley Purt Drive; 5) Edison; 6) Melody Fair; 7) Suddenly; 8) Whisper, Whisper; 9) Lamplight; 10) Sound Of Love; 11) Give Your Best; 12) Seven Seas Symphony; 13) With All Nations; 14) I Laugh In Your Face; 15) Never Say Never Again; 16) First Of May; 17) The British Opera

 Bee Gees var fortsatt et band ved inngangen til 1969. I tillegg til brødrene Gibb var stadig Vince Melouney (gitar) og Colin Petersen (trommer) med i gruppa. Innspillingen av Odessa ble imidlertid bli en påkjenning for samarbeidet, og det ble Melouneys siste album som medlem av Bee Gees. Mer alvorlig enn å miste en gitarist var det at brødrene røk uklare. Det endte med at Robin Gibb forlot Bee Gees for en periode. Den utløsende årsaken var visstnok hvilken sang som skulle slippes på singel. Da skjønner man at ting var det anstrengt, for å si det pent. Uansett krangler og spenninger, Odessa ble et tvers gjennom vellykket dobbeltalbum, som maktet å bære vekten av sine store ambisjoner med rak rygg.

Innspillingene som endte opp som Odessa, forøvrig Bee Gees eneste dobbeltalbum, om det ses bort fra konsertalbum og soundtracks, ble påbegynt i New York i august 1968. Midt i en hektisk og mildt kaotisk USA-turne fikk de tid til en uke med innspilling av nytt materiale, i Atlantic Recording Studios. I løpet av denne uka produserte Bee Gees nesten et helt nytt album. Oppmuntret av manager Robert Stigwood fortsatte innspillingene i London utover høsten 1968. Før albumet endte opp med tittelen Odessa var de innom Masterpeace Og The American Opera, som navn på sitt definitive opus.

Opprinnelig var Odessa tenkt som et konseptalbum, bygd rundt en fiktiv skipsulykke i 1899. Om ikke det tekstlige endte opp med å bli gjennomgående omkring det konseptet, var det en helhet, tyngde og dybde i det litterære som stod godt til musikken. Tekstene tok for seg alt fra kjærlighet og vennskap til nostalgiske verdensanskuelser og fantasy-inspirerte ting. Odessa favnet både akustisk visepop og ambisiøse, komplekse komposisjoner. Musikken var gjennomgående balladeorientert, med innslag av barokk pop og countryrock, pakket inn i arrangementer med strykere, treblåsere, piano og annet. At vokalarrangementene stod i stil er det nesten ikke grunn til å nevne; synge kunne de unge karene. For unge var de, Odessa var et forbløffende «voksent» og reflektert verk til å være levert av tre brødre på 19 (Robin og Maurice) og 22 år (Barry). Musikken på Odessa ble komponert av brødrene i kompaniskap, selv om Barry etter sigende var den drivende kraften.

Arrangementer og ambisjoner var godt å ha, men Odessa ble det Odessa først og fremst på grunn av et fantastisk låtmateriale. 63 minutter med herlige melodier og skjønnsang; du kan leve i albumet lenge, lenge. Merkelig nok ble det kun sluppet en singel fra Odessa, det litt snodige valget First Of May, med Barry på vokal. First of May var en nydelig låt, men hadde ikke umiddelbarheten til gruppas tidligere hits. Robin ville ha Lamplight som singel, og den hadde nok passet bedre. Lamplight ble gjemt bort som b-side til First Of May. First of May ble en hit, men ikke så stor som forgjengerne, og  nådde kun 37. plass i USA. Odessa var riktignok et helhetlig verk, men hadde også flust med potensielle hits; Melody Fair, I Laugh In Your Face, Marley Purt Drive, for å nevne noen.

Omslaget fortjener også noen ord. Odessa var pakket inn i et fløyelssomslag med gruppenavn og albumtittel preget inn i gull. Voldsomt over the top, men likevel stilig. Ambisjonene var det ingenting i veien med i platebransjen på slutten av sekstitallet.

Odessa er et av tidenes sterkeste popalbum. Et ambisiøst mesterverk som låter minst like storveis i dag.

Rating: 9,5/10