Cynic – Kindly Bent to Free Us (Season Of Mist cd, 2014)

1) True Hallucination Speak; 2) The Lion’s Roar; 3) Kindly Bent to Free Us; 4) Infinite Shapes; 5) Moon Heart Sun Head;6) Gitanjali;7) Holy Fallout; 8) Endlessly Bountiful

Traced In Air var mer enn et stunt. Cynic var virkelig tilbake og fulgte opp med to EP-er. Først Re-Traced (2010), som inneholdt en «ombygging» av fire låter fra Traced In Air og deretter Carbon-Based Anatomy (2011), som inkluderte en versjon av en eldre Æon Spoke-låt. I mars 2012 ble det så utgitt en samling med Portal-demoer fra 1996.

I 2013 spilte Masvidal, Reinert og Malone inn Kindly Bent To Free Us, etter at Tymon Kruidenier hadde gitt seg noen år tidligere. Platen fikk en mer blandet mottagelse enn forgjengerne. Focus og Traced In Air hadde naturligvis skapt store forventinger. Den blandede mottagelsen hadde mye for seg, for Kindly Bent To Free Us holdt ikke samme skyhøye nivå som forgjengerne.

Cynic var lett gjenkjennelige, selv om det også var betydelige forskjeller fra tidligere. Den grove vokalen var helt borte. Det medførte at enhver forankring i death metal var historie. Masvidal stod for all sang, med sin milde, lyse stemme. Han hadde ingen spesielt sterk eller unik vokal, og det ble noe uforpliktende og veikt over sangen hans. Mangelen på stemmeprakt ble forsøkt kompensert gjennom utdragning av sangmelodier og toner, noe som ikke alltid ga musikken den vokale identiteten den fortjente. Eksempelvis Endlessly Bountiful forsvant nesten inn i seg selv, uten særlig evne til å kommunisere. Det hjalp heller ikke med new age-fablingen i tekstene, hvor de denne gangen gikk vel langt inn i tåkete, kosmisk prat.

Kindly Bent to Free hadde, i likhet med tidligere utgivelser, solid drag i gitarene, men inneholdt likevel mest progressiv rock, like inspirert av jazz fusion som av metal. Cynic låt denne gangen som en krysning av et kontrollert Mars Volta og Radiohead cirka OK Computer. Musikken var fortsatt kompleks, med mange teksturer, men likevel noe mindre så enn forgjengerne. Nærlytting avslørte fortsatt komplekse rytmespor fra Reinert, men han hadde tatt steg i retning av en mer konvensjonell rytmikk.

Komposisjonene, som vanlig åtte i tallet og unnagjort på kort tid (41 minutter), var for det meste mindre engasjerende enn tidligere. Uten at trioen nødvendigvis gjentok seg selv, var det en viss mangel på spenning, der sangene skled forbi, uten punkter å hekte seg på. Så skal det legges til at platen vant seg over tid, men mest i forhold til alle detaljene man ble oppmerksom på, mer enn låtenes evne til å gripe.

Negative merknader til tross, Kindly Bent To Free var verdt å bruke tid på. Produksjonen var åpen og glassklar, og musiseringen som vanlig formidabel. Det var ikke mange rytmeseksjoner på nivå med Malone og Reinert, og Masvidal var en oppfinnsom gitarist, som pyntet sangene på forbløffende vis. Dessuten var det litt urettferdig å ikke klare å glemme de to forgjengerne ved lytting til platen. Hadde dette vært debuten til et nytt band hadde tilbakemeldingene fort blitt «lovende, en del bra og stort potensiale».

Sean Reinert ga seg i Cynic i 2015. Han døde kun 48 år gammel i januar 2020. Sean Malone døde senere samme år, kun 50 år gammel. I 2021 ga Cynic ut sitt fjerde album, med kun Paul Masvidal igjen av originalbesetningen.

Rating: 7/10