Ash Ra Tempel – Starring Rosi (Kosmische Musik LP, 1973)

1) Laughter Loving; 2) Day Dream; 3) Schizo; 4) Cosmic Tango; 5) Interplay Of Forces; 6) The Fairy Dance; 7) Bring Me Up.

I februar 1973 spilte trioen Göttsching, Schulze og Enke sine siste konserter sammen. Ifølge Göttsching hadde Hartmut Enke problemer med å fungere som medlem av bandet. Enke forsøkte deretter å samle en egen gruppe uten at det ble noe av, og forsvant ut av musikkbransjen. Han døde i desember 2005, 53 år gammel. Schulze ville satse videre på sin lovende solokarriere. Dermed var Manuel Göttsching eneste gjenværende medlem, men han hadde Rosi Müller. Hun skulle spille en sentral rolle på det neste albumet, som ble det siste Ash Ra Tempel ga ut på mange år.

Sommeren 1973 gikk Manuel og Rosi i studio sammen med trommeslager Harald Großkopf. Göttsching og Großkopf hadde spilt sammen under de famøse Cosmic Jokers-innspillingene. Großkopf var også medlem av Wallenstein, som ga ut flere gode album på første halvdel av syttitallet. Dieter Dierks bidro med bass og perkusjon, Müller med stemme, vibrafon og harpe. Resten tok Göttsching seg av.

Bak et omslag med Rosi på forsiden utfoldet det seg et nytt og annerledes Ash Ra Tempel. Det var slutt på de sidelange utforskningene, til fordel for kortere, konsentrerte låter. Musikken var mer tilgjengelig, men dette var ikke et låtskriveralbum med en kvinnelig sanger. Müllers stemme var riktignok godt til stede, men hun hvisket og snakket seg gjennom tekstene mer enn hun sang.

Etter en kort innledning med hysterisk latter fra Müller dro Laughter Loving i vei på en måte som kunne få lytteren til å tro at hun hadde havnet midt i en improvisasjon fra Grateful Dead. Göttschings gitartone minnet om Jerry Garcias langstrakte, lyse toneregn, og kompet hadde noe av det samme drivet som Phil Lesh, Bill Kreutzmann og Mickey Hart fikk til på gode dager. Det låt sommerlig, varmt og innbydende. 

Day Dream var en hypnotisk, kosmisk ballade der Müller snakket innbydende over bongotrommer og akustiske og elektriske gitarer, mens Göttsching gjentok frasene hennes syngende i bakgrunnen. Schizo fortsatte den svevende stemningen, med gitarer i flere kanaler som løp lett over Großkopfs tromming. Den korte Cosmic Tango var nettopp en tango, en liten spøk innerst på side én, med Müllers sensuelle stemme badet i ekko over en nesten uavbrutt gitarsolo og heftig innsats fra Großkopf.

Side to åpnet med den nesten ni minutter lange Interplay of Forces, som var det nærmeste de kom tidligere tiders Ash Ra Tempel. Den begynte med ambientmusikk à la Jenseits før den gled over i en lang avslutning som minnet om Freak ‘n’ Roll. Det var en påminnelse om at det fortsatt var mer å hente i disse landskapene. The Fairy Dance var en liten hilsen til eventyrland, med mellotron og akustisk gitar i harmoni, før Bring Me Up avsluttet Starring Rosi med en skikkelig svingom: funky rock med en flagrende Müller og Göttsching som funkdoktor med gitaren sin. Helt til slutt sang han av full hals.

Starring Rosi var litt fragmentert, men det stod ikke i veien for at det knapt fantes et svakt øyeblikk på Ash Ra Tempels mest tilgjengelige album.

Rating: 8/10