Blut Aus Nord – Memoria Vetusta II: Dialogue With The Stars (Candlelight cd, 2009)
1) Acceptance (Aske); 2) Disciple’s Libration (Lost in the Nine Worlds); 3) The Cosmic Echoes of Non-Matter (Immaterial Voices of the Fathers); 4) Translucent Body of Air (Sutta Anapanasati); 5) The Formless Sphere (Beyond the Reason); 6) …the Meditant (Dialogue with the Stars); 7) The Alcove of Angels (Vipassana); 8) Antithesis of the Flesh (…and Then Arises a New Essence); 9) Elevation
Først 13 år etter Memoria Vetusta I: Fathers of the Icy Age fant Blut Aus Nord det for godt å gi ut del to av den planlagte trilogien. De fleste hadde nok latt hele prosjektet gå i glemmeboken. Bandet hadde utviklet seg kraftig siden del en og befant seg et helt annet sted enn i 1996. Vindsval var bare 16 år den gangen, og de fleste trodde nok at atmosfærisk og melodiøs black metal var ute av interessefeltet hans for godt i 2009, etter flere plater med gnurende, sludgepreget og industriell black metal. Slik var det likevel ikke, og takk for det. Da Blut Aus Nord for første gang på lenge så bakover i egen katalog, var det et glimrende album de kom opp med.
Dialogue With The Stars var et timelangt epos, der lange, overraskende sjangertro og melodiøse låter ble brutt opp av tre korte instrumentale øvelser, plassert innledningsvis, midtveis og avslutningsvis. De instrumentale mellomspillene forsterket følelsen av at albumet var ett verk. Blut Aus Nord fornektet seg ikke en viss kunstnerisk pompøsitet denne gangen, uten at det var negativt. Det er da ingenting i veien med å ha ambisjoner og tro på egne krefter.
Musikken deres var fortsatt mørk og dvelende, og tidvis temmelig aggressiv, men på langt mer imøtekommende og åpent vis enn på samtlige plater de hadde gitt ut siden nettopp Memoria Vetusta I: Fathers Of The Icy Age, 13 år tidligere. Vokalen var fortsatt et hest skrik fra dypet, selv om det også var enkelte innslag av høystemt korsang. Gitarspillet, låtstrukturene og temposkiftene skapte den storslagne atmosfæren som black metal så ofte sikter mot. Denne stilen hadde et nærmest uovertruffent potensial for å kjede livskiten av lytteren, og det ble pøst ut et uendelig antall plater i sjangeren, som var den mest tilgjengelige formen for ekstrem metal. Blut Aus Nord unngikk alle sjangerfellene på elegant vis ved å legge nok friksjon inn i arrangementene til at det stadig skurret og knirket på ubehagelig vis. Dessuten hadde de en melodisk åre som de utnyttet, uten å falle for fristelsen til power-metallisk populisme à la senere Dimmu Borgir. Det var drøssevis av små og store elementer som ble vevd sammen til et større hele, og som gjennom godt spill og mektige arrangementer ble realisert på overraskende livsbejaende vis.
Dialogue With The Stars hadde et unikt løft i seg, som stod i sterk kontrast til det i utgangspunktet dystre og sorgtunge universet som ble beskrevet i ord og toner. Det var en merkverdig kombinasjon, der to tilsynelatende motstridende krefter gikk sammen i en høyere enhet. Det var gitarene som bandt motsetningene sammen, med riff og solospill som varierte mellom det lyriske og det krasse, men hele veien med utsøkt sans for økonomi, detaljer og slemme stemninger.
Rating: 8/10
