The Fall – The Light User Syndrome (Jet cd, 1996)
1) D.I.Y. Meat; 2) Das Vulture ans ein Nutter-Wain; 3) He Pep!; 4) Hostile; 5) Stay Away (Old White Train); 6) Spinetrak; 7) Interlude/Chilinism; 8) Powder Keg; 9) Oleano; 10) Cheetham Hill; 11) The Coliseum; 12) Last Chance to Turn Around; 13) The Ballard of J. Drummer; 14) Oxymoron; 15) Secession Man
Mark Edward Smith innrømte ved flere anledninger at den største tabben han hadde gjort, var å sparke Craig Scanlon. Han fikk fyken etter innspillingen av singelen The Chiselers, som de slet lenge med å få til i studio, på grunn av «manglende vedlikehold av forsterkere og utstyr», ifølge Smith. Snakk om rør! Scanlon hadde 15 år på baken i The Fall og hadde komponert 120 sanger sammen med Smith. Gitarspillet hans var en helt sentral del av lyden av bandet. Det var kun Steve Hanleys bass som var et større signaturinstrument i lydbildet deres.
Julia Nagle på gitar, keyboards og programmering erstattet Scanlon, uten å være i nærheten av å bli en like sentral skikkelse som forgjengeren. The Falls besetning nummer 20 (!) bestod av Smith, Nagle, Steve Hanley på bass, Brix Smith på gitar og sang, Simon Wolstencroft på trommer og programmering og Karl Burns på trommer, gitar og sang.
The Light User Syndrome ble Brix Smiths siste plate som medlem av The Fall. I selvbiografien sin beskrev hun innspillingene som et slit, med en ustabil og tidvis fraværende Mark E. Smith. Bandlederen selv påstod senere at vokalen hans på flere spor kun var ment som hjelpevokal, og at produsent Mike Bennett og de andre medlemmene gjorde platen ferdig uten hans deltagelse. Det sa litt om Marks modus på denne tiden. Brix fikk endelig nok av Smiths uforutsigbare oppførsel og kaotiske livsførsel på turneen som fulgte utgivelsen.
Men plate fikk de som vanlig laget. The Light User Syndrome kom på Jet Records, som på dette tidspunktet var en etikett under Trojan, som The Fall hadde fått kontrakt med. Mark ville etter sigende ha platen utgitt på Jet som en hyllest til Jeff Lynne, hvis band ELO ga ut platene sine på den etiketten. Mark var nemlig fan av Lynnes tidligere band The Idle Race og The Move.
The Falls 18. studioalbum var preget av at Craig Scanlon ikke lenger var til stede. Evnen hans til å komme opp med fengende, skarpe låter til Smiths tekster var et savn. Det samme var den særegne, spisse postpunkgitaren hans. Med Scanlon ute måtte Mark E. Smith i større grad lene seg på bidrag fra de andre medlemmene, med blandet resultat. Brix bidro som komponist på kun tre spor, og verken Nagle, Burns, Wolstencroft eller Hanley stod frem som markante låtskrivere. Likevel reddet platen seg noenlunde i land. Selv om materialet var ujevnt og flere sanger kunne ha vært kuttet ut, var det noen solide høydepunkter, og det låt energisk og ramt av sekstetten. Platen var likevel en av de svakeste i katalogen deres så langt og er ikke stedet å begynne for dem som vil snuse på The Fall for første gang.
De to coverlåtene de hadde med denne gangen, var ikke blant godbitene. Country-villstyringen Johnny Paychecks Stay Away (Old White Train) ble sunget av Karl Burns, som på ingen måte var en stor vokalist. Versjonen av Gene Pitneys Last Exit To Brooklyn, her omdøpt til Last Chance To Turn Around, var bedre, men ikke mer enn på det jevne. Platens store høydepunkt var den redigerte versjonen av singelutgitte The Chiselers, her titulert Interlude/Chilinism. Den var et syv minutters monster som startet med et langt, ambient parti, gikk over i noe som lignet progpop, og ble avsluttet med sylskarp garasjerock. D.I.Y. Meat hadde et av platens beste riff og dundret frem med klassisk rockabilly à la The Fall. He Pep! hadde noe av det samme over seg, og begge pekte bakover i katalogen, til Slates, dog med et oppdatert lydbilde.
Til slutt må Powder Keg nevnes. Her sang Smith om at Manchester var en «powder keg», og fem dager etter utgivelsen av albumet smalt det i samme by. IRA tok på seg ansvaret for eksplosjonen. Smith ble nedringt av journalister som var fascinert av sammenhengen. Han ba dem i kjent stil om å dra til helvete. Trodde de at han kunne se inn i fremtiden?
Rating: 7/10
