The Cramps – RockinnReelininAucklandNewZealandXXX (Vengeance Records LP, 1987)

1) The Hot Pearl Snatch; 2) People Ain’t No Good; 3) What’s Inside a Girl?; 4) Cornfed Dames 5) Sunglasses After Dark; 6) Heartbreak Hotel;7) Chicken; 8) Do the Clam; 9) Aloha from Hell; 10) Can Your Pussy Do the Dog?; 11) Birdfeed

The Cramps – Stay Sick (Enigma LP, 1990)

1) Bop Pills; 2) God Damn Rock & Roll; 3) Bikini Girls with Machine Guns; 4) All Women Are Bad; 5) The Creature from the Black Leather Lagoon; 6) Shortnin’ Bread; 7) Daisys Up Your Butterfly; 8) Everything Goes; 9) Journey to the Center of a Girl; 10) Mama Oo Pow Pow; 11) Saddle Up a Buzz Buzz; 12) Muleskinner Blues

I 1986 fikk The Cramps på plass en fast bassist. Candy del Mar kom fra bandet med det fantastiske navnet Satan’s Cheerleaders. Hun rakk aldri å gi ut noen plate med den syndige gjengen, som først fikk utgitt musikken sin på nittitallet, og da på det fine plateselskapet Sympathy for the Record Industry. del Mar debuterte på plate med The Cramps på deres andre livealbum, som ble tatt opp i Auckland i New Zealand 27. august 1986. I siste halvdel av åttitallet brukte bandet mye av tiden på veien, og det kom ikke et nytt studioalbum før i februar 1990.

RockinnReelininAucklandNewZealandXXX var en passende dokumentasjon av hva Poison Ivy, Lux Interior, Nick Knox og Candy del Mar foretok seg på scenen i disse årene. De konsentrerte seg om materialet fra A Date With Elvis, krydret med noen coverlåter, blant annet en sinnssyk versjon av Heartbreak Hotel og en utgave av Sunglasses After Dark som kokte av feedback. Selv om Lux var sitt inspirerte jeg, var Poison Ivy den store heltinnen på platen, med et unikt grisete og kult spill. Ingen kunne kombinere punkinnstilling med rockabillyteft som henne.

Et kjapt blikk på omslaget viste at det gikk hardt for seg. Lux lå og vred seg på scenegulvet i trusa, mens de to kule damene rev og slet i hvert sitt instrument og Knox satt som en saltstøtte bak trommene. Lyden var rå, på grensen til uprodusert, men likevel såpass distinkt at det var underholdende for den harde kjernen av bandets tilhengere. Kjellerlyd og skurr reduserte likevel lytteropplevelsen litt. Det var lite bunn i lyden, og det hjalp ikke så mye å skru opp til 11. For nybegynnere i faget var det dermed mer nærliggende å anbefale en av de fire første studioplatene fremfor denne, men for all del.

Den samme besetningen som rev lokalet i Auckland i 1986, spilte inn Stay Sick i Hollywood i 1989. Platen ble utgitt på Enigma Records, et selskap som ga ut veldig mye god gitarrock på åttitallet, blant annet med Don Dixon, Roky Erickson, Game Theory, Green On Red, The Leaving Trains, Plan 9, Plasticland og Rain Parade.

Stay Sick fortsatte i mer eller mindre samme stil som A Date With Elvis. Lux og Poison hadde kommet opp med ni nye sanger, som ble supplert med tre coverlåter. De var fortsatt opptatt av sex og kvinners indre og ytre (Journey To The Center Of A Girl, Daisys Up Your Butterfly, Bikini Girls With Machine Guns), men sammenlignet med A Date With Elvis var det verste griseriet faktisk tonet ned, og det var plass til andre temaer. Musikalsk var det fortsatt rå, garasjemarinert rockabilly det dreide seg om. Denne gangen var det også en viss bluesinspirasjon å merke, særlig i tradisjonslåten Shortnin’ Bread og Jimmie Rodgers’ Muleskinner Blues. Likevel var det begrenset med fornyelse. De hadde funnet sin vri på garasjerock, rockabilly, surf og rock & roll, og til tross for en hemningsløs energi og innstilling hadde ikke Stay Sick helt den samme nyhetens interesse som de tre forgjengerne. Platen var mer en bekreftelse på at de fire drev med sitt og gjorde det på herlig vis, og det var fortsatt veldig gøy å høre på.

Poison Ivy produserte og ga låtene den beste lyden The Cramps noen gang hadde hatt. Et kontrollert kaos rullet ut av høyttalerne, med spikerskarpe gitarer, hamrende rytmeseksjon og en Lux som var akkurat så langt opp i trynet ditt som du fortjente, med andre ord nese mot nese. Og til tross for flere velkjente vendinger hadde Lux og Ivy kommet opp med et knippe fantastiske nye sanger, som gjorde at Stay Sick ble spilt mye den gang da og fortsatt blir plukket frem i ny og ne. Den elleville versjonen av Bop Pills, grusetunge God Damn Rock & Roll, Bikini Girls With Machine Guns (som fikk The Cramps inn på topp 40 i Storbritannia for første og siste gang), Shortnin’ Bread og ikke minst Journey To The Center of a Girl holdt festen i gang.

Rating RockinnReelininAucklandNewZealandXXX: 7/10

Rating Stay Sick: 8/10