The Amps – Pacer (4AD cd, 1995)
1) Pacer; 2) Tipp City; 3) I Am Decided; 4) Mom’s Drunk; 5) Bragging Party; 6) Hoverin; 7) First Revival; 8) Full on Idle; 9) Breaking the Split Screen Barrier; 10) Empty Glasses; 11) She’s a Girl; 12) Dedicated
Det så lyst ut for The Breeders etter utgivelsen av Last Splash i 1993. Platen fikk gode kritikker og solgte godt, ikke minst på grunn av den ikoniske singelen Cannonball. Albumet ble fulgt opp med mange konserter før bandet tok en liten pause for å samle seg og finne ut hva som skulle skje videre. Da sporet det hele av, og ting ble aldri det samme igjen for Kim Deal og The Breeders.
Høsten 1994 ble Kelley Deal arrestert for besittelse av heroin. Deretter fulgte avrusing året etter. Hun startet bandet The Kelley Deal 6000 i 1996, som hun ga ut to album med. Først på tampen av nittitallet slo hun seg sammen med tvillingsøster Kim igjen i The Breeders, som ikke fulgte opp Last Splash før i 2002.
Med Kelley ute av bildet og bassist Josephine Wiggs i pausemodus la Kim Deal planer for et soloalbum der hun skulle spille alt selv. Hun jobbet med nye låter hjemme i Dayton, samtidig som hun samarbeidet med Guided By Voices, som hun produserte noen låter for. Etter hvert gikk hun bort fra tanken på å gjøre alt selv og satte sammen et nytt band, The Amps. Hun fikk med seg Jim MacPherson, trommeslager i The Breeders, samt de lokale Dayton-musikerne Luis Lerma på bass og Nate Farley på gitar. Søsteren Kelley var også involvert en periode, før rusproblemer gjorde at hun måtte kaste inn håndkleet.
The Amps spilte inn sitt eneste album i løpet av første halvår 1995, i totalt syv studioer og med like mange teknikere, blant dem Steve Albini og John Agnello. På tross av mange kokker bar ikke Pacer preg av det. Albumet låt som om det kunne ha blitt spilt inn i løpet av en ukes tid i et lite og primitivt studio. Det bød på ra garasjerock med visse kunstrockaspirasjoner og et temmelig upolert lydbilde, med Kim Deals stemme i sentrum. Hun lå helt fremme og dominerte over den nakne instrumenteringen, i langt større grad enn hun hadde gjort i The Breeders. Deal var en sjarmerende sangerinne og bar musikken fint på sine skuldre. Pacer bød på en drøy halvtime med kul, upretensiøs og slamrende alternativ rock, med glimt i øyet og fandenivoldsk innstilling. Likevel var platen ikke like vellykket som Pod og Last Splash. Det skyldtes først og fremst et ujevnt materiale, der sterke sanger ble avløst av middels inspirerte saker, uten at det noen gang ble krise, og lyden av The Amps trakk opp.
Det store høydepunktet var I Am Decided, som også, kanskje symptomatisk, var den eneste sangen Kim ikke hadde skrevet selv. Den baserte seg på to forskjellige låter av Guided By Voices-sjef Robert Pollard og var et av utallige bevis på hans evne til å trylle med tradisjonelle popstrukturer. Singelen Tipp City hadde også det lille ekstra. Her lente The Amps seg vel så mye mot Pixies som The Breeders, noe som for så vidt gjaldt hele platen. Den hakkete, slamrende Breaking The Split Screen Barrier var også vellykket, med sin sære kombinasjon av Shellac-aktig rytmikk og Kim på sitt mest drømmende i vokalen.
Pacer solgte ikke på langt nær like godt som Last Splash og fikk heller ikke samme mottagelse fra kritikerne. Etter å ha turnert sammen med blant andre Sonic Youth og Guided By Voices i 1995 og 1996 la Kim prosjektet til side og reaktiverte The Breeders. Og dermed var The Amps historie.
Rating: 7/10
