Death – Spiritual Healing (Combat LP, 1990)

1) Living Monstrosity; 2) Altering the Future; 3) Defensive Personalities; 4) Within the Mind; 5) Spiritual Healing; 6) Low Life; 7) Genetic Reconstruction; 8) Killing Spree

Spiritual Healing fikk den ublide skjebnen å havne mellom de første platenes nyskapende kraft og mesterverket Human, hvor Death for andre gang i løpet av få år fornyet ekstremmetal. Mer om Human ved neste korsvei, for selv om Spiritual Healing ble Deaths minst omfavnede plate, og ikke oppleves like nødvendig som de to første, var det langt fra et dårlig album.

Deaths tredje markerte endestasjonen for bandets første fase. Selv om platen ikke bød på mye nytt, hadde den – som forgjengerne –saftige riff og sterke låter, pluss en viss styrking av de melodiøse elementene. Det gjorde Spiritual Healing noe mer tilgjengelig enn det som hadde kommet før, og også lettere lytting enn hva for eksempel Morbid Angel og Atheist drev med innen samme sjanger. Albumet ble, som Leprosy, spilt inn i Morrisound Studio i Tampa, Florida. Gitarist James Murphy hadde erstattet Rick Rozz, mens rytmeseksjonen fra sist, med Terry Butler og Bill Andrews, fortsatt var på plass. Chuck Schuldiner produserte selv, med hjelp fra advokaten (!) Eric Greif. Greif, en kanadier, har blitt beskrevet som en viktig bakmann i ekstrem metal og hadde en viss erfaring med innspilling og produksjon, uten at han skapte seg et stort navn innen den disiplinen. Likevel gjorde han og Schuldiner en god jobb på Spiritual Healing, som fikk et muskuløst og klart definert lydbilde uten å bli påtrengende polert. Tvert imot passet den tunge lyden de åtte låtene godt, og Scott Burns viste nok en gang sitt håndlag med miksing av death metal.

Da bandet gikk i studio, hadde de øvd i månedsvis i et lokale i et lagerbygg uten air-condition, noe som var en voldsom belastning i hete Tampa. De intense forberedelsene betalte seg da de kom inn i det svale studioet til Morris-brødrene.

De åtte sangene på Spiritual Healing var intense death-metal-avrivninger med komplekse temposkift og imponerende innsats fra musikerne. Rytmeseksjonen var formidabel, og drev musikken frem med en sjelden kombinasjon av tyngde og eleganse. Schuldiner og Murphy var overalt med gitarene sine. Solospillet var særlig inspirert av Slayer, men hadde også inspirasjon fra klassisk heavy metal og hard rock – sjekk for eksempel ut starten på det åtte minutter lange tittelsporet. Det var ingen svake spor på Spiritual Healing, og selv om platen ikke hadde samme nyhetens interesse som Scream Bloody Gore og Leprosy, var det underholdende og givende lytting. Living Monstrosity og den seige Altering the Future stod ikke tilbake for tidligere høydepunkter.

Om ikke Spiritual Healing innebar en stor musikalsk utvikling, hadde tekstene et annet innhold enn tidligere. Allerede på Leprosy var det en glidning bort fra den verste blod- og gørr-fascinasjonen. Det betydde ikke at tematikken ble lystigere, heller tvert imot. Tekstene hadde nå en tyngre og mer alvorlig tone, da den mest overdrevne tegneserieinspirasjonen var lagt til side. Nå var det tid for tunge temaer som religion, teknologi, abort og rusmisbruk. Den hysteriske tegningen på omslaget sa mye om innholdet.

Rating: 7,5/10