Creedence Clearwater Revival – Green River (Fantasy LP, 1969)

1) Green River; 2) Commotion; 3) Tombstone Shadow; 4) Wrote A Song For Everyone; 5) Bad Moon Rising; 6) Lodi; 7) Cross-Tie Walker; 8) Sinister Purpose; 9) The Night Time Is The Right Time

Green River ble spilt inn våren og sommeren 1969, og utgitt i august samme år. Albumet ble CCRs første til å nå førsteplass i USA. Platen klatret også til andreplass i Canada, 20. plass i Storbritannia og femteplass i Norge, og fikk gode plasseringer også andre steder i verden. I 1969 var CCR et av verdens mest populære band. I likhet med de to forgjengerne kostet Green River omtrent 2000 dollar å spille inn. Med salgstall i millionklassen var CCR en av musikkhistoriens mest lukrative investeringer i kreativt talent.

Å kalle John Fogerty kun et kreativt talent ville dog vært en underdrivelse for en genial låtskriver og artist. Han hadde en unik evne til å lage sanger som traff et bredt publikum og samtidig hadde det varige ved seg. Etter å ha observert andre band med eviglange, syredryppede «freakouts» var Fogerty fast bestemt på å komme til poenget så raskt som mulig. Kvartetten holdt seg også mer eller mindre edru på konsertene sine, der de leverte rå rock & roll fra en svunnen tid, som egentlig lå kun 11–12 år tilbake, men som virket som en evighet siden. Green River inneholdt ingen lange instrumentale utskeielser eller frierier til hippe kritikere og samtidige musikere som ønsket det «out there» og «groovy». Men hva gjorde vel det når CCR hadde de beste låtene? Sanger som var så slitesterke og umiddelbare at du var venner med dem før du hadde hørt ferdig første gang, og som, selv når du trodde du hadde hørt dem nok, fortsatt kunne få deg til å smile bredt og synge med, enda en gang.

Green River var mer tilbakeskuende enn forgjengerne. Den brutale swamp-rocken som dominerte Bayou Country, ble skjøvet til side til fordel for en rock & roll- og rockabilly-fest. Musikalsk hentet Green River inspirasjon fra femtitallet. Det slo tydelig an hos det brede publikum, som også sendte singlene Bad Moon Rising og Green River høyt opp på listene.  Om musikken var fylt med klassisk rock & roll, hentet Fogertys tekster inspirasjon fra enda eldre tider. Green River var full av gammelbibelske dommedagsprofetier og skumle stemninger. Han så også hen til de gamle mesterne innen deltablues fra 1920- og 30-tallet, som Robert Johnson, som også hadde gjort stort inntrykk på unge briter som The Rolling Stones og Eric Clapton.

Albumet åpnet med tittelsporet, som dundret av gårde med en blanding av country og rockabilly, med humpende rytmeseksjon og grisete gitarspill fra Fogerty. Teksten handlet om Putah Creek, en elv i Winters, California, selv om lytteren kunne føle seg hensatt til New Orleans. Protagonisten lengtet tilbake til elva og minnet avslutningsvis om ordene fra Old Cody Junior: «You’re gonna find the world is smoldering, / And if you get lost, come on home to Green River». Dermed var fremtidspessimismen etablert, og ble forsterket i den steinharde boogien Commotion, som drev nervøst fremover med en Fogerty som følte seg stresset av det moderne livet. Og hva foregikk egentlig i Det hvite hus?

Tombstone Shadow holdt den lumske stemningen ved like: «Ev’ry time I get some good news / Ooh, there’s a shadow on my back.» Fogerty søkte råd hos en spåkone, som anbefalte ham til å ta 13 måneders ferie (!). Alt levert med et stykke muskuløs rootsrock, med en herlig melodi og minimalistisk, men effektivt gitarspill. Balladen Wrote A Song For Everyone var første pustepause, og hadde en av Fogertys mest minneverdige melodier. Teksten var tvetydig, og tok for seg både hans haltende ekteskap og omsorgen for de som befant seg nederst ved bordet. Likevel klarte han ikke å kommunisere med dem (eller kona): «Wrote a song for ev’ryone / Wrote a song for truth / Wrote a song for ev’ryone / And I couldn’t even talk to you.»

Bad Moon Rising åpnet side to og står igjen som en av de mest profetiske låtene fra slutten av 60-tallet: «I see the bad moon a-rising / I see trouble on the way / I see earthquakes and lightning / I see bad times today.» Vietnamkrigen gikk dårlig for amerikanerne, Robert Kennedy og Martin Luther King Jr. var begge drept, og hippienes blomsterverden var i ferd med å krasje mot virkelighetens mur, med utenforskap, vold og rus. Alt satt til en av rockehistoriens mest ikoniske låter. Har du hørt den én gang, glemmer du den aldri.

Om Fogerty noen gang hadde satt sine bein i Lodi, byen i San Joaquin County, California, vites ikke. Lodi var uansett tema for en av CCRs mest kjente og kjære låter, og var en uptempo ballade med en sjeldent følsom Fogerty-vokal, mens teksten beskrev det slitsomme livet som turnerende musiker. Cross-Tie Walker og Sinister Purpose var begge sterke, dype kutt Førstnevnte var countrybilly av beste merke, en humørpille av dimensjoner, med tekst om en omreisende hobo, en mytisk figur i amerikansk kultur, udødeliggjort av blant andre John Steinbeck og Merle Haggard. Sinister Purpose var tyngre og mer bluesbasert, med et fengende stikk som peilepunkt og en bibelsk tekst om at djevelen var på vei: «When the sky is gray / And the moon is hate / I’ll be down to get you / Roots of earth will shake.» Mørkt og deilig.

Helt til slutt på den korte platen (29 minutter) lå rå versjon av Ray Charles’ glansnummer The Night Time Is the Right Time. Fogerty var like intenst til stede som Charles, i en jublende, garasjerockende gospel.

Hallelujah!

 

Rating: 9,5/10