Carcass – Swansong (Earache cd, 1996)

1) Keep On Rotting In The Free World; 2) Tomorrow Belongs To Nobody; 3) Black Star; 4) Cross My Heart; 5) Childs Play; 6) Room 101; 7) Polarized; 8) Generation Hexed; 9) Firm Hand; 10) R**k The Vote; 11) Don’t Believe A Word; 12) Go To Hell

Heartwork solgte rimelig godt og vekket interesse for Carcass blant de store plateselskapene. Det endte med at bandet signerte kontrakt med Columbia. De fikk et solid forskudd, og med på kjøpet fulgte noen «gode råd» – garantert et forsøk fra Columbia på å dytte musikken i retning av et uttrykk som var spiselig for et større publikum.

Michael Amott som forsvant ut etter Heartwork, ble først erstattet av Mike Hickey, før også han forsvant ut og Carlo Regadas tok over som ny gitarist. Tidlig i 1995 gikk bandet i studio sammen med sin faste produsent, Colin Richardson. Innspillingen hadde knapt begynt før problemene med Columbia eskalerte. Plateselskapet var ikke fornøyd med låtmaterialet, men Carcass nektet å gi etter. Resultatet var at utgivelsen av Swansong ble utsatt fra sommeren 1995 til sommeren 1996. I mellomtiden hadde Carcass trukket seg tilbake til «hjemtraktene» og signert en ny avtale med Earache, deres tidligere plateselskap. Problemene og utsettelsene hadde imidlertid tæret så mye på medlemmene at da Swansong omsider ble utgitt, var Carcass allerede oppløst. Det forhindret ikke Swansong i å selge ganske godt.

Det hadde kommet flere forvarsler om at Swansong ville innebære en ny retning for Carcass. I intervjuer hadde medlemmene uttrykt ønske om å nærme seg klassisk hardrock og heavy metal, og så det som en naturlig vei videre fra death metal. På midten av 1990-tallet var death metal som sjanger begynt å bli sliten, og endringer var velkomne. At Carcass skulle fremstå såpass annerledes på Swansong var likevel en overraskelse. Her var det få spor av Heartwork, eller Necroticism – Descanting the Insalubrious for den saks skyld. Platen besto av 12 låter som stort sett holdt seg i midtempo, med riff og melodier som blandet heavy metal og klassisk hardrock. Det manglet ikke på fengende riff og melodiske elementer, men albumet var fri for den intensiteten og tekniske galskapen som preget forgjengerne. På Swansong fremsto Carcass som et tradisjonelt, alternativt metalband, uten den egenarten de hadde hatt tidligere. Riktignok sørget vokalist Jeff Walker for at lytteren ble minnet på hvem som var på ferde, men det virket mest mot sin hensikt. Walkers grove, hese røst passet ikke til det nye materialet, og det førte til at musikken ble stående i et merkelig spenn mellom ekstremmetal og semikommersiell alternativ metal.

Tekstene hadde ikke spor av tidligere platers morbide interesse for menneskelig anatomi, kroppslig forråtnelse og lignende. Den tematikken hadde de riktignok forlatt allerede på Heartwork. Denne gangen var tekstene sentrert rundt verdens miserable tilstand. Heldigvis hadde Carcass beholdt sin sans for humor, noe som hindret tekstene fra å bli for alvorstunge og surmulende. Titler som Keep on Rotting in the Free World, Generation Hexed og Tomorrow Belongs to Nobody var gode eksempler på det.

Det er selvsagt både lov og fornuftig å utvikle seg, men Swansong var vanskelig å ta på alvor som et «ekte» Carcass-album. Bandet hadde utviklet seg fra plate til plate og aldri laget to like album, men dette var noe helt annet. Swansong hadde mer til felles med Metallicas The Black Album enn Heartwork. Når man først kom over det faktum og konsentrerte seg om musikkens faktiske innhold, var det ting å hente på Swansong, men platen kunne ikke vurderes som mer enn middels. Selv om musikken var tidvis fengende, ble totalen ensformig og litt trettende. Bandet fremsto energiløse, og 50 minutter med alternativ metal i midtempo, uten de store overraskelsene, ble rett og slett for mye. Sporene skled over i hverandre, og lytteren satt igjen litt nummen. Låter som Firm Hand, Black Star og Child’s Play var sterke, men forsvant i den monotone helheten. Opplevelsen av at Carcass anstrengte seg for mye for å komme lytteren i møte, var påtagelig. Dette traff åpenbart et (delvis) nytt publikum, men bandet må samtidig ha mistet mange av de trofaste tilhengerne fra tidligere.

Rating: 6/10