Jeff Beck – Loud Hailer (Atco cd, 2016)

1) The Revolution Will Be Televised; 2) Live In The Dark; 3) Pull It; 4) Thugs Club; 5) Scared For The Children; 6) Right Now; 7) Shame; 8) Edna; 9) The Ballad Of The Jersey Wives; 9) O.I.L. (Can’t Get Enough Of That Sticky); 10) Shrine

Jeff Beck holdt seg aktiv med diverse gjesteopptredener hos blant andre Herbie Hancock og Brian Wilson, i tillegg til flere turneer. Det tok det seks år før han fulgte opp Emotion & Commotion. Sommeren 2016 ga han ut bluesrock-albumet Loud Hailer.

På Loud Hailer var det ingen lang liste med gjesteartister, store orkestre eller flere produsenter. Han tok med seg fire musikere og produsent Filippo Cimatti i studio. Bandet besto av Carmen Vandenberg (gitar), Rosie Bones (vokal), Davide Sollazzi (trommer) og Giovanni Pallotti (bass), i tillegg til Beck selv. Bones og Vandenberg sto sammen med Beck for det meste av låtskrivingen.

Unge Vandenberg hadde en utdannelse fra London’s Academy of Contemporary Music og erfaring fra samarbeid med mer ukjente artister før hun ble med Beck. Hun spilte i band med vokalist Rosie Bones, og duoen fanget Becks oppmerksomhet med bandet sitt, Bones. Den italienske rytmeseksjonen med Sollazzi og Pallotti var heller ikke spesielt erfarne. Beck jobbet dermed med musikere som var halvparten så gamle som ham selv. Produsent Filippo Cimatti, som heller ikke hadde mye fartstid, bidro til å gi albumet et røft, men moderne lydbilde. Lyden balanserte ut det tradisjonsbundne rock- og bluesmaterialet, slik at platen unngikk å fremstå som altfor gammeldags.

Å omgi seg med unge og sultne musikere viste seg å være et godt valg. For det første tilførte de vitalitet og energi. For det andre ga den tradisjonelle bandbesetningen og en solid vokalist godt rom til Becks gitarspill. Her hadde han musikere og låtstrukturer å spille opp mot, noe som gjorde at han kunne dele på byrdene. Tidligere plater hadde hatt en tendens til å være for dominert og avhengig av Becks gitar, og som kjent kan selv den fineste russiske kaviar bli for mye om den serveres alene.

Rosie Bones hadde ingen original stemme, men hun klarte å stå i sentrum og bære materialet, mens Beck krydret musikken med sitt gitarspill. Han varierte mellom delikat spill i soulballadene Sacred For The Children og Shame, og støyende, rått spill i sanger som Live In The Dark, Pull It og Right Now.

Musikken og energien på Loud Hailer sendte tankene tilbake til The Jeff Beck Groups to første plater fra slutten av 1960-tallet. Selv om albumet ikke nådde opp til nivået fra den gang, en var det en vital 72-åring som brøytet seg gjennom låtene. At ikke alle sangene hevet seg over sjangerklisjeene, og at tekstene tidvis ble klisjéfylte i sitt samfunns-engasjement, fikk så være. Loud Hailer var Becks beste plate på mange år.

Dessverre var ikke publikum helt enig. Salget ble en nedtur og nådde ikke i nærheten av forgjengerens listeplasseringer.

Loud Hailer ble Becks siste soloalbum. I 2022 lagde han et album sammen med Johnny Depp, med tittel 18, hvor de to tok for seg sanger av Killing Joke, The Beach Boys, Marvin Gaye, The Miracles, The Velvet Underground, The Everly Brothers og Janis Ian. Den platen torde jeg rett og slett ikke å utsette meg for.

Jeff Beck døde av hjernehinnebetennelse 10. januar 2023, 78 år gammel. Han står igjen som en av rockens største gitarister, til tross for en ujevn produksjon.

Rating: 7/10