Blue Ridge Rangers – Blue Ridge Rangers (Fantasy LP, 1973)

1) Blue Ridge Mountain Blues; 2) Somewhere Listening (For My Name); 3) You’re The Reason; 4) Jambalaya; 5) She Thinks I Still Care; 6) California Blues; 7) Workin’ On A Building; 8) Please Help Me I’m Falling; 9) Have Thine Own Way Lord; 10) I Ain’t Never; 11) Hearts Of Stone; 12) Today I Started Loving You Again

Så satt John Fogerty der alene etter at CCR hadde gått i oppløsning høsten 1972. Han var fortsatt 28 år, men kunne allerede se tilbake på en karriere som hadde resultert i seks album som hadde solgt til platina – og i noen tilfeller, flere ganger platina. Ni singler inne på topp ti i USA var det heller ikke mange som kunne vise til. Hva skulle han gjøre nå?

Fogerty gjorde på mange måter det samme som Paul McCartney da The Beatles gikk fra hverandre noen år tidligere: Han gjorde alt selv, og han gjorde det upretensiøst og forsiktig. Det første soloalbumet ble utgitt uten navnet hans på forsiden. Det var erstattet av et bilde av fem musikanter i solnedgangen, under navnet The Blue Ridge Rangers. Kun på baksiden av omslaget kunne man se at albumet var arrangert og produsert av John Fogerty. Dermed kunne man fortsatt lure på hvem de fem avbildede musikerne var – helt til man ved nærmere ettersyn så at det var Fogerty selv.

The Blue Ridge Rangers besto av tolv gamle country- og gospellåter, de fleste av dem velkjente standarder fra det store repertoaret av klassiske amerikanske sanger. Dette var sanger som åpenbart lå Fogertys hjerte nær. CCR var riktignok sjelden direkte country, men det var alltid en åre av country i hjertet av musikken deres; rock & roll besto som kjent av like deler blues og country & western.

Fogerty valgte seg kjente saker som Jambalaya (Hank Williams), She Thinks I Still Care (George Jones), California Blues (Blue Yodel ) (Jimmie Rodgers), I Ain’t Never (Mel Tillis og Webb Pierce), Please Help Me I’m Falling (Hank Locklin) og Today I Started Loving You Again (Merle Haggard og Bonnie Owens), men heldigvis også noen ukjente sanger. Tittelsporet fant han på en obskur 78-plate med J. E. Mainer & His Mountaineers, mens Somewhere Listening (For My Name) kom via Five Blind Boys of Alabamas album Negro Spirituals. Tradisjonslåten Workin’ On A Building hadde han sikkert hørt fra The Carter Family.

Fogerty var relativt tro mot tradisjonene innen både country og gospel. Han imponerte som instrumentalist, enten han spilte saksofon, trompet, gitar, pedal steel, bass, dobro, orgel, piano, fele eller trommer. Han fikk riktignok en viss kritikk for livløst trommespill, men det var en kritikk som ikke traff spesielt hardt. Fogerty har i ettertid uttrykt at han lurte på om det kanskje hadde vært mer fornuftig å la andre musikere bidra. Kanskje det ville gitt et enda bedre resultat, men om man ikke visste at han gjorde alt selv, ville neppe noen hatt innvendinger.

Fogertys stemme passet suverent til materialet. Hans forståelse for denne musikken var sjelden, og han varierte mellom kraftfulle utbrudd og ømme passasjer, uten at det noen gang låt tilgjort. Utrolig nok klarte han også å gjenskape gospelkor og -stemning på egen hånd, i herlige versjoner av Somewhere Listening (For My Name) og ikke minst Workin’ On A Building. Han gjorde det også sterkt på countrylåtene, som var i klart flertall, med klare favoritter i Jambalaya og I Ain’t Never, som begge passet perfekt til Fogerty– livlige, saftige og full av energi som de var.

Han satte ikke like sterkt særpreg på balladene Please Help Me I’m Falling, She Thinks I Still Care og Today I Started Loving You Again, men dette var da også låter som allerede var udødeliggjort av noen av countrymusikkens største stemmer. Hvem kan vel måle seg med George Jones eller Merle Haggard i en ballade?

Albumet var nok ingen klassiker, men fortjente en plass ved siden av utgivelser med The Band, The Byrds og Gene Clark – selv om han kom noen år for sent til festen i forhold til disse pionerene. Uansett, i 1973 var The Blue Ridge Rangers en deilig motvekt til de polerte utgivelsene til Eagles og Poco.

Alt i alt var The Blue Ridge Rangers var en upretensiøs og hyggelig start på en solokarriere som skulle bli preget av lange perioder uten plateutgivelser.

Rating: 7,5/10