Deux Filles – Silence & Wisdom (1982) / Double Happiness (1983) / Space & Time (2016)

Deux Filles – Silence & Wisdom (1982) / Double Happiness (1983) / Space & Time (2016)

Deux Filles besto av engelskmennene Simon Fisher Turner og Colin Lloyd Tucker. Fisher Turner hadde forsøkt seg i popbransjen tidlig på syttitallet som en britisk variant av ungpikeidolet David Cassidy, uten å være i nærheten av å oppnå samme suksess som den amerikanske smørklumpen. Duoen traff hverandre takket være Matt Johnson, som var hode og hale i kunstrockbandet The The. Både Fisher Turner og Tucker var medlemmer i en tidlig utgave av The The, tilbake i 1981.

De to dannet Deux Filles og ga ut albumet Silence & Wisdom i 1982. Omslaget besto av et bilde av to unge kvinner som tittet skjelmsk inn i kamera. Ved nærmere ettersyn var det de to guttene som hadde kledd seg opp. Og de nøyde seg ikke med det. De hadde kommet opp med en tåredryppende historie om de to franske kvinnenes mange prøvelser. Gemini Forque og Claudine Coule møttes «etter sigende» på en pilegrimsreise til Lourdes, hvorpå det ene dødsfallet etter det andre rammet de to damenes nærmeste familie. De fant hverandre i sorgen og bearbeidet elendigheten ved å spille musikk. De to forsvant sporløst under en reise til Alger. Fisher Turner og Tucker nøyde seg ikke med røverhistorier og utkledning på omslaget; de spilte også konserter «forkledd» som de to unge damene. Litt av et opplegg, og jammen om ikke musikken sto i stil. Debutalbumet til Deux Filles, Silence & Wisdom (Papier Mâché LP, 1982, 7,5/10), var et originalt stykke musikk.

Platen besto av 15 korte stykker fordelt på LP-platens Boy-side og Girl-side. Musikken var stort sett instrumental og krydret med feltopptak av stemmer og annet. Det milde, tidvis ambientuttrykket var bygd opp av piano, akustiske og elektriske gitarer, synthesizere, bass og forsiktig bruk av perkusjon. Det kunne minne om det Cocteau Twins bedrev på Victorialand (minus Elizabeth Frasers vokal) og Virginia Astleys From Gardens Where We Feel Secure, med andre ord en britisk, eterisk drømme-folk. Det var også mulig å høre Enos ambientalbum fra samme tid i miksen, samt inspirasjon fra soloplatene til Hans-Joachim Roedelius. I tillegg var det et visst krydder av truende industri à la Nurse With Wound og Current 93. Silence & Wisdom var mer enn summen av sine inspirasjonskilder og ble et fint tilholdssted for slitne ører og hjerner. Likevel trakk albumets fragmentariske preg totalinntrykket litt ned. Det var ideer og anslag som gjerne kunne ha blitt utviklet videre, slik de for eksempel gjorde i majestetiske Sur La Plage. Fisher Turner og Tucker skapte stemninger og bilder mer enn sanger, og platen egnet seg både som bakgrunnsmusikk og til dyplytting.

I 1983 fulgte Double Happiness (Papier Mâché LP, 1983, 7,5/10), som la seg i samme spor som forgjengeren. Denne gangen ble det plass til 19 spor innenfor en samlet spilletid på 41 minutter. Duoens musikk var med andre ord like fragmentarisk som sist, og det hadde vært ønskelig med en større grad av utforsking av ideene i stedet for en stadig hopping fra tue til tue. Samtidig var det også denne gangen godt å være i Deux Filles’ verden. Musikken varierte fra små gitarutforskninger til østlig inspirerte toner, via opptak av menneskestemmer i de mest forunderlige samtaler. Det viltre høydepunktet Who Art In Heaven hadde en kvinnestemme som fortalte om sine drøye vrangforestillinger over boblende elektronikk, noe som sendte tankene til Nurse With Wounds utforsking av den menneskelige psyke. Ved lytting til ambientstykkene, som vakre Shackleford Breeze, var det lett å mistenke at Deux Filles må ha inspirert This Mortal Coil og flere av de andre artistene på 4AD. Deux Filles tok godt for seg, men var aldri utilgjengelige for den nysgjerrige lytter. Det til tross for at blant instrumentene de oppførte var en snakkende katt, babysaksofon, gal kvinne og air tube cello, i tillegg til tradisjonelle instrumenter som piano, gitar og Rhodes.

Etter Double Happiness ble det stille fra Deux Filles. Fisher Turner gikk videre til en lang karriere som filmmusikk-komponist. Tucker ga ut flere soloplater og hadde en viss karriere som produsent og tekniker. Han jobbet også med størrelser som Kate Bush og sin gamle kompis Matt Johnson. Det var derfor en stor overraskelse da Deux Filles dukket opp igjen med et flunkende nytt album, Space & Time (Les Disques du Crépuscule CD, 7/10, 2016).

Bortsett fra at de to karene/damene nå hadde nådd moden alder, var det meste omtrent som da de forlot musikkverdenen 33 år tidligere. Også nå besto musikken av en lang rekke (24 denne gangen) fragmentariske stykker, som blandet en stor instrumentpark, elektronikk og feltopptak til et drømmende, svevende hele. Omslaget viste fortsatt de to «damene», dog mer åpenbart komisk denne gangen, med to middelaldrende mannehoder klippet inn på kjolekledde kvinnekropper. I 2016 var Gemini Forque og Claudine Coule på en omfattende musikalsk reise, som brakte dem til Frankrike, Skottland, Japan og Nicaragua. Samtidig hadde det skjedd mye i musikkverdenen siden 1983, og den type esoteriske og eklektiske kombinasjoner Deux Filles sto for, hadde blitt utviklet og foredlet av mange andre artister. Dermed fremsto Deux Filles mindre unike i 2016 enn de hadde vært på tidlig åttitall, uten at det hindret duoen i å være verdt å lytte til.