Buddy Holly – The Buddy Holly Collection (MCA 2cd, 1993)

Buddy Holly – Not Fade Away: The Complete Studio Recordings and More (Hip-O Select, 6cd, 2009)

Etterspørselen etter musikk fra Buddy Holly stoppet selvsagt ikke da han døde i februar 1959, tvert imot. Særlig i England hadde han opparbeidet seg stor popularitet, faktisk større enn i hjemlandet, noe som sannsynligvis skyldtes at han turnerte der flere ganger. Holly hadde vært veldig produktiv i sin korte karriere, og plateselskapet Coral satt på mye uutgitt materiale. Gjennom 1960-tallet flommet det ut samlealbum og plater med tidligere upubliserte opptak.

I flere tilfeller tok man utgangspunkt i relativt primitive opptak, enten demoer eller rene hjemme opptak, og la på instrumenter i ettertid for å «modernisere» Holly. Albumet Holly in the Hills fra 1965 baserte seg på opptak fra så tidlig som 1954, men ble utstyrt med et fullt rocke-komp i 1965-stil. Resultatet ble mildt sagt snodig, og historiens gang har ikke vært nådig mot denne tuklingen med de opprinnelige innspillingene. Den klare anbefalingen er derfor å styre unna disse platene og heller gå for et godt kuratert samlealbum. Det finnes mye å velge mellom – ved siste sjekk var det registrert hele 175 samleplater med Holly på RateYourMusic.com.

Et godt alternativ er MCAs The Buddy Holly Collection, som samler 50 spor fra hele hans karriere og kun unntaksvis inkluderer låter som er blitt bearbeidet i ettertid. Samlingen kommer også med et fyldig hefte med bilder, detaljer om innspillingene og ikke minst et grundig og velskrevet essay av Billy Altman. Samlingen er kronologisk, noe som gjør det mulig å følge Hollys musikalske utvikling. For de som allerede har The «Chirping» Crickets, Buddy Holly og That’ll Be The Day i hyllene, ligger de største godbitene på disk to. Her er Hollys siste innspillinger samlet. Han spilte inn ny musikk helt frem til sin død, med de siste studioøktene kun uker før han omkom. Sanger som Fool’s Paradise, It’s Easy, Peggy Sue Got Married, Crying, Waiting, Hoping, Heartbeat, Learning the Game og Reminiscing (med King Curtis på saksofon) viser en artist i rivende utvikling. Dette er låter enhver rockinteressert bør kjenne til. Spesielt Heartbeat og It’s Easy regnes blant hans aller beste innspillinger. Sistnevnte ble også spilt inn i en fantastisk versjon av Linda Ronstadt i 1977, en innspilling som ga henne en kjempehit og gjentok suksessen hun hadde med Holly-låter, etter at hennes versjon av That’ll Be the Day ble en hit i 1975.

For de som ønsker et komplett bilde av Hollys karriere, finnes det også mer omfattende utgivelser. I 1979 ga MCA ut en boks med seks LP-er, en utgivelse som først ble overgått i 2009, da det kresne selskapet Hip-O Select lanserte Not Fade Away: The Complete Studio Recordings and More, i et begrenset opplag på 7000 eksemplarer. Boksen inneholder seks CD-er og en 80-siders bok med bilder og en detaljert gjennomgang av alle de 203 sporene (!). Her er alt inkludert, fra en 13 år gammel Holly som synger Hank Snows Two-Timin’ Woman, til de siste demoene han spilte inn vinteren 1959. Hele pakken ble laget med Hip-Os sedvanlige grundighet, og til tross for alderen låter innspillingene overraskende bra.