John Fogerty – The Long Road Home – In Concert (Fantasy 2cd, 2006)

Cd 1: 1) Intro; 2) Travelin’ Band; 3) Green River; 4) Who’ll Stop the Rain; 5) Blue Moon Nights; 6) Lodi; 7) Lookin’ Out My Back Door; 8) Hot Rod Heart; 9) Rambunctious Boy; 10) She’s Got Baggage; 11) Born on the Bayou; 12) Bootleg; 13) Run Through the Jungle; 14) Déjà Vu (All Over Again) Cd 2: 1) Have You Ever Seen the Rain?; 2) Tombstone Shadow; 3) Keep on Chooglin; 4) Sweet Hitch-Hiker; 5) Hey Tonight; 6) Down on the Corner; 7) Centerfield; 8) Up Around the Bend; 9) The Old Man Down the Road; 10) Fortunate Son; 11) Bad Moon Rising; 12) Rockin’ All Over the World; 13) Proud Mary

Etter at alle rettssaker var historie, var det naturligvis bare et tidsspørsmål før John Fogerty skulle gi ut et samlealbum hvor han tok med seg hele karrieren sin, både fra tiden i CCR og som soloartist. Han la aldri skjul på at sangene fra CCR var «hans» sanger. At det ikke ble tatt med materiale fra tiden i The Golliwogs, skyldtes nok både at de ikke hadde noen hits, men også at det i stor grad var broren Toms band. The Long Road Home: The Ultimate John Fogerty · Creedence Collection inneholdt 25 sanger, der nyere og eldre låter kom hulter til bulter, uten kronologiske hensyn. Fogerty ville vise at virket hans som låtskriver var ett hele, og at det ikke ga mening å skille skarpt mellom CCR-tiden og solokarrieren.

Samleplaten ble kombinert med konserter. Fogerty turnerte aktivt i årene etter Deja Vu (All Over Again), blant annet i Europa og på diverse festivaler. Konserten han holdt på Wiltern Theatre i Los Angeles 15. september 2005 ble filmet og gitt ut både på DVD og dobbel-CD. The Long Road Home – In Concert ble den første utgivelsen i hans nye kontrakt med Fantasy, som da var blitt overtatt av DreamWorks. Med erkefienden Saul Zaentz ute av bildet, mente Fogerty tydeligvis at det var greit med et comeback på seslakept han tidligere hadde hatt et så anstrengt forhold til.

Den doble CD-utgaven kom ut 31. oktober 2006, omtrent nøyaktig ett år etter det nevnte samlealbumet. Hele 27 sanger fra katalogen hans fikk plass, og det hele ble levert av en inspirert Fogerty med et livlig band i ryggen. Det var godt driv i fremføringene, mye takket være at han hadde med seg to gitarister (Bob Britt og Billy Burnette) i tillegg til sine egne seks strenger, samt bass, keyboards og trommer. Fogertys stemme var i overraskende got skikk, og han fremstod like stødig vokalt som på konsertalbumet fra 1998. Ikke verst for en mann på 60. Alle låtene ble kjørt gjennom raskt og kontant. Her var det ingen spor som ble dratt ut i lange improvisasjoner, og det meste ble gjort unna på tre minutter.  Fokuset var på rett-fram rock & roll, noe som også preget utvalget fra solokarrieren. De litt anonyme rockelåtene Hot Rod Heart, Rambunctious Boy og She’s Got Baggage var alle onsdagsløpere i Fogertys katalog, men gled likevel godt inn blant CCR-klassikerne. Både Centerfield og The Old Man Down the Road fikk dessuten nytt liv og fremstod mer glødende her enn i studioversjonene.

Da Fogerty først skulle presentere katalogen sin fra scenen, måtte det selvsagt bli plass til sanger de fleste hadde hørt seg ferdig med, som Lodi, Proud Mary og Have You Ever Seen the Rain?, men alt i alt ble det en trivelig stund. Fogerty hadde i bunn og grunn ikke endret seg en tøddel siden 1969 og hadde beholdt både entusiasmen og sin naive sjarm. Sistnevnte kom tydelig frem i den litt keitete dialogen med publikum, der han tidvis fremstod som en tanketom entertainer som pratet tull. Men da var det godt å vite at han var en mann med hjertet på rett plass og et ekte engasjement for de svake. Det sa sangene hans alt om, og også kommentarene hans om Vietnam og New Orleans.

The Long Road Home – In Concert tilføyde kanskje ikke sangene noe nytt, og var ikke essensiell lytting. Men at det var hyggelig selskap mens det pågikk, var det ingen tvil om. Og hvordan kunne det ikke bli det, med en av historiens største låtskrivere i god form, med et stilig band i ryggen?

Rating: 7/10