Asva – Futurists Against The Ocean (Mimicry cd, 2005)

1) Kill The Dog, Tie Them Up, Then Take The Money; 2) Zaum: Beyonsense; 3) Fortune; 4) By The Well Of Living And Seeing

Asva var prosjektet, til G. Stuart Dahlquist. Mellom 2005 og 2012 ga Asva ut fire album, med skiftende besetninger, men alltid under Dahlquists ledelse. Bandet debuterte de med en begrenset split-LP sammen med Burning Witch (Caprichos 1-80 / Rift Canyon Dreams). Dahlquist hadde spilt bass i legendariske Burning Witch, som holdt det gående fra 1995 til 1998. Utgivelsene deres var få, men innflytelsesrike. I Burning Witch spilte Dahlquist sammen med blant andre Stephen O’Malley, Greg Anderson og Brad Mowen (aka B.R.A.D.). De to førstnevnte var hjernene bak Sunn O))), bandet som redefinerte avant-metal med sine seigtflytende, monumentale riff. Anderson og Dahlquist samarbeidet også i Goatsnake, et annet vestkystbasert metalband.

Undertegnede ble først oppmerksom på Asva i 2008, da O’Malleys plateselskap Southern Lord relanserte debutalbumet Futurists Against The Ocean (opprinnelig fra 2005) i dobbel vinylutgave. Omslaget avslørte et imponerende lag: Brad Mowen (trommer), Jessika Kenney (vokal), Trey Spruance (gitar, piano, tubular bells), John Schuller (gitar) og Troy Swanson (hammondorgel), med Randall Dunn og Billy Anderson som teknikere. En supergruppe innen amerikansk avant-metal, med andre ord. Særlig gledelig var det å finne Trey Spruance blant musikerne. Han var mest kjent som drivkraften i Secret Chiefs 3, et prosjekt som sømløst blandet avantprog, filmmusikk, eksperimentell rock og moderne klassisk musikk. Han var også sentral i Mr. Bungle, sammen med blant andre Mike Patton.

Allerede etter noen sekunder av åpningssporet skjønte man hvorfor O’Malley hadde ønsket Asva velkommen til Southern Lord. Musikalsk plasserte bandet seg naturlig i forlengelsen av den moderne doom-metalen, slik den ble tolket av Sunn O))) og Earth. Faktisk var Earth-boss Dylan Carlson kort innom Asva i 2003. Futurists Against The Ocean inneholdt fire lange spor, hvert på mellom 10 og 15 minutter, noe som var perfekt for en for dobbel-LP, med én låt per side. Som hos Sunn O))) var musikken bygget rundt langsomme, dype riff og et hypnotisk sug. Melodi var aldri poenget for Asva. Bandet skapte atmosfære, massive, tyngende og suggererende så danne, men med rikere tekstur enn mange av sine samtidige. Der andre i sjangeren dyrket reduksjon til det ekstreme, tillot Asva seg større dynamisk variasjon, blant annet ved hjelp av perkusjon, klokkespill og orgel. Det ga uttrykket en cinematis, sakral karakter, i kontrast til doom-sjangerens tradisjonelle mørke og infernalske uttrykk.

De to første låtene, Kill the Dog, Tie Them Up, Then Take the Money og Zaum: Beyonsense, var instrumentale øvelser i eksperimentell dronemetal. Spesielt sistnevnte utmerket seg med sin minimalisme og insisterende apati. Men det var først med de Fortune og By the Well of Living and Seeing, at Asva virkelig fant sin egen stemme. Her trådte Jessika Kenney frem med sin klassisk skolerte sopran. Hun varierte sømløst mellom skjør, vakker sang og demoniske skrik, særlig mot slutten av By the Well of Living and Seeing. Med erotisk kraft og kontroll løftet hun musikken flere hakk, svevende over den seige lavaen under henne som en mørk yppersteprest.

Kenney ble raskt et ettertraktet navn i miljøet, og samarbeidet senere med Eyvind Kang, Kayo Dot, Wolves in the Throne Room, Sunn O))) og flere andre i grenseland mellom avantrock og samtidsmusikk.

Rating: 7,5/10