Focus – Focus 3 (Imperal 2LP, 1973)

1) Round Goes the Gossip; 2) Love Remembered; 3) Sylvia; 4) Carnival Fugue; 5) Focus III; 6) Answers? Questions! Questions? Answers!; 7) Anonymus II (Part 1); 8) Anonymus II (Conclusion); 9) Elspeth of Nottingham; 10) House of the King

I august 1971 sluttet bassist Cyriel Havemans i Focus. Han ble erstattet av Bert Ruiter, som var fan av bandet og hadde fulgt dem på flere konserter samme sommer. Focus fikk sitt store gjennombrudd med Focus II og var blitt et populært innslag på festivaler i Belgia og Nederland. I oktober 1971 varmet de opp for Miles Davis på den årlige Newport Jazz Festival i Rotterdam. Her fremførte de en 46 minutter lang versjon av Eruption. Konserten ble tatt opp av AVRO, den nasjonale nederlandske kringkasteren, og ble senere utgitt som en del av samleboksen 50 Years, Anthology 1970–1976.

I 1972 ga både Thijs van Leer og Jan Akkerman ut soloalbum. Akkerman fulgte dermed opp sin solodebut fra 1968 med Profile, viss side en bestod av den lange Fresh Air – en psykedelisk-progressiv utflukt hvor han virkelig slapp seg løs. Side to inneholdt syv akustiske låter med middelalder-atmosfære. Van Leer debuterte med Introspection, som inneholdt symfoniske, mildt progressive adapsjoner av både eldre (Bach, Fauré) og nyere (Rogier van Otterloo) komponister, samt nye versjoner av Focus I og Focus II. Begge viste at de stod støtt på egne bein og de skulle fortsette å gi ut soloalbum, men hadde fortsatt tid og vilje til å prioritere Focus.

Bandet fortsatte samarbeidet med engelskmannen Mike Vernon, som hadde en sentral rolle i bandets internasjonale suksess. Han ga ut platene deres i England via sitt selskap Blue Horizon, og sørget for at de fikk opptre på det populære BBC-programmet The Old Grey Whistle Test.

Focus var ikke helt fornøyde med innspillingene av Focus II, og mente at for mange pålegg og justeringer i ettertid hadde gjort enkelte låter vanskelige å fremføre live. For Focus III valgte de derfor en mer direkte innspillingsprosess, der det meste ble tatt opp live i studio. Resultatet ble et album preget av spontanitet og spilleglede, og med en varm og organisk lyd. Selv om Focus II kanskje hadde en skarpere og mer definert produksjon, hadde albumet en innbydende og organisk lyd som mer enn veide opp for eventuelle tekniske ufullkommenheter. Mesteparten av musikken ble spilt inn i løpet av fire dager sommeren 1972, med to dager til opptak og to til miksing. Riktignok var singelen Sylvia klar allerede i mars, men at de fikk så mye annet materiale på plass på så kort tid, var imponerende. Dobbeltalbumet viste frem hele spennvidden i bandets uttrykk.

Det hele åpnet med den energiske rockeren Round Goes the Gossip, med et hektisk driv á la Hocus Pocus, hvor den forventede jodlingen var erstattet av et kaotisk fyllekor. Forbausende nok fungerte det utmerket. Love Remembered fulgte, en drømmende og atmosfærisk ballade, drevet av fløyte, akustisk gitar og dempet komp. Så kom Sylvia med sitt uimotståelige tema spilt på elektrisk gitar, flankert av orgel og Van Leers lyse vokalise. Den hadde stort hitpotensial, og nådde 4. plass på britiske hitlister. Deretter var det tilbake til det klassisk-inspirerte med Van Leers Carnival Fugue, hvor piano og akustisk gitar kledde et majestetisk, fusion-preget komp. Tittelsporet Focus III trakk linjer til forgjengerne fra de to første albumene, men var mer kompleks, og med et uimotståelig gitartema som balanserte på kanten av det melodramatiske. Answers? Questions! Questions? Answers! strakte seg over 14 minutter og var et kompromissløst stykke moderne fusion, med Akkermans gitar i front. Han var en av sin generasjons fremste gitarister, og låten var blant Focus’ største øyeblikk.

Focus III var opprinnelig ment å være enkelt, men da bandet kom opp med 27 minutter lange Anonymous, ble det utvidet til et dobbeltalbum. Den klassiske utforskningen, i slekt med Eruption, ga alle medlemmene plass til å skinne. Selv trommesoloen var underholdende, men høydepunktet var Van Leers ville og uttrykksfulle fløytespill. Det hele ble drevet frem av et kraftfullt groove, ikke ulikt det Miles Davis’ elektriske band eksperimenterte med samtidig. De første 19 minuttene utgjorde hele side tre, mens de siste åtte fortsatte inn i side fire. De siste to låtene roet stemningen. I Elspeth of Nottingham spilte Akkerman akustisk gitar og lutt over lett komp, mens avslutningssporet House Of The King, som var en eldre komposisjon, var en lun avrunding med fløyte og gitar i sentrum.

Focus III ble en storselger, med 1. plass i Nederland, 6. plass i Storbritannia og 35. plass i USA. Det var tider!

Rating: 9/10