Frank Zappa – Shut Up And Play Yer Guitar (3 LP boks, Barking Pumkin)

Shut Up ‘n Play Yer Guitar: 1) Five-Five-Five; 2) Hog Heaven; 3) Shut Up ‘N’ Play Yer Guitar; 4) While You Were Out; 5) Treacherous Cretins; 6) Heavy Duty Judy; 7) Soup ‘N’ Old Clothes;

 Shut Up ‘n Play Yer Guitar Some More: 8) Variations On The Carlos Santana Secret Chord Progression; 9) Gee, I Like Your Pants; 10) Canarsie; 11) Ship Ahoy; 12) The Deathless Horsie; 13) Shut Up ‘N’ Play Yer Guitar Some More; 14) Pink Napkins;

Return of the Son of Shut Up ‘n Play Yer Guitar: 15) Beat It With Your Fist; 16) Return Of The Son Of Shut Up ‘N’ Play Yer Guitar; 17) Pinocchio’s Furniture; 18) Why Johnny Can’t Read; 19) Stucco Homes; 20) Canard Du Jour

Zappa storkoste seg åpenbart i The Utility Muffin Research Kitchen, hans nye hjemmestudio. Han videreutviklet sin komplekse teknikk med å blande konsertopptak og studioopptak til «nye» låter – en prosess som ofte innebar å hente en solo fra et konsertopptak av én låt og mikse det inn i en annen, med påfølgende overdubs i studio. Det meste foregikk uten at lytteren merket overgangene. Han hadde utviklet studiotriksing til et nivå der det meste fløt sømløst. Hvorvidt det var konsert- eller studioopptak, ble ofte kun avslørt av eventuell publikumslyd.

Zappa hadde endeløse mengder konsertopptak tilgjengelig, stort sett av forbløffende lydkvalitet. Det var heller ikke noe å utsette på musiseringen, gitt de formidable kreftene han samlet rundt seg. I mai 1981 ga han ut prosjektet Shut Up ‘n Play Yer Guitar. Opprinnelig ble albumet utgitt som en boks med tre plater, som til sammen inneholdt drøyt én time og tre kvarter med Zappas gitarsoli. Senere ble platene utgitt hver for seg, med små variasjoner fra den opprinnelige tittelen.

Opptakene var, med noen få unntak, hentet fra konserter i England og USA i 1979 og 1980. Det var samme turné som hadde gitt grunnlaget for Tinseltown Rebellion, og viste frem både Zappa og et band i storform. Heldigvis bestod platene av Zappa med band, og selv om Zappas gitar var det absolutte fokuset, lå det et visst ensemblespill i bunn, med vekt på trommer og bass. Det bidro til at musikken stod stødig på egne bein og egnet seg til lytting også for andre enn spesielt interesserte gitarnerder. Zappa var en formidabel og ofte undervurdert gitarist, med evne til å variere spillet sitt. Det fikk han virkelig vist frem på Shut Up ‘n Play Yer Guitar. Her var det mye stoff som rocket hardt, tidvis med en nesten metallisk klang, men også roligere partier som viste bredden i Zappas spill. Samtidig var det ingen tvil om at 107 minutter med Zappas gitarimprovisasjoner var en voldsom dose. Boksen egnet seg best i små posjoner om man var ute etter nærlytting, men fungerte også godt som uforpliktende bakgrunnsmusikk. Det var mulig å savne både vokal og solospill på andre instrumenter, men tatt på prosjektets egne premisser var det mye moro å hente her.

Mange holder Inca Roads som noe av det ypperste Zappa presterte, og det er mulig han selv delte denne oppfatningen. Inca Roads fungerte i hvert fall som et bindeledd mellom de tre albumene, som alle inneholdt en solo fra denne sangen – under titlene Shut Up ‘n Play Yer Guitar, Gee, I Like Your Pants og Return of the Son of Shut Up ‘n Play Yer Guitar. Til sammen utgjorde de 17 minutter med herlig solospill over Inca Roads, hentet fra Hammersmith Odeon i London, 17., 18. og 19. februar 1979. Denne trioen utgjorde et av høydepunktene i boksen. Samtlige spor hadde fått nye navn, men musikken var hentet fra kjente Zappa-låter som Easy Meat, The Illinois Enema Bandit, City of Tiny Lites, Black Napkins, The Torture Never Stops og Zoot Allures, i tillegg til Inca Roads.

Det var mye av Zappas tunge og vrengte gitarstuk å finne her, men heldigvis også plass til noen varianter som skilte seg ut. Den ti minutter lange Canard Du Jour var en duett mellom Zappa og fiolinist Jean-Luc Ponty, tatt opp i Paramount Studios tilbake i 1972. Her beveget de to seg mot elektroakustisk improvisasjon. Stucco Homes var en sjelden sakte og avdempet meditasjon, spilt inn i det nye hjemmestudioet. En tilsynelatende uferdig låt, som likevel ble artig – og for Shut Up – uvanlig lytting, ikke minst takket være Vinnie Colaiutas trommespill. De to hadde en egen kjemi.

Shut Up ‘n Play Yer Guitar var på ingen måte stedet å begynne i Zappa-katalogen, men for fans var den obligatorisk.

Rating: 7/10