Frank Zappa – Ship Arriving Too Late To Save A Drowning Witch (Barking Pumpkin LP, 1982)

1) No Not Now; 2) Valley Girl; 3) I Come From Nowhere; 4) Drowning Witch; 5) Envelopes; 6) Teen-Age Prostitute

Zappa sparte ikke på utgivelsene, og åtte måneder etter You Are What You Is kom Ship Arriving Too Late to Save a Drowning Witch. Etter flere dobbelt- og trippelalbum nøyde han seg denne gangen med en enkelt LP, med en samlet spilletid på 34 minutter. Platen inneholdt kun seks spor, hvorav halvparten var spilt inn i hjemmestudioet, mens de tre øvrige var hentet fra konserter høsten 1981. Konsertopptakene var opprinnelig ment for et dobbelt livealbum med tittelen Chalk Pie, som ikke ble noe av da distributøren ønsket en enkelt LP.

Albumet ble en salgssuksess og nådde 23. plass i USA, mye takket være singelen Valley Girl, som ble en topp 40-hit. Sangen var et samarbeid mellom Zappa og hans 14 år gamle datter Moon, som hadde skrevet et brev til faren med ønske om å gjøre noe sammen – og henviste ham til sin «agent», moren Gail Zappa. Resultatet ble en parodi på den såkalte «valley girl»-kulturen – unge jenter fra San Fernando Valley med forkjærlighet for overfladisk konsum og en særegen, utsvevende slang. Moon leverte en overbevisende karikatur over en sjeldent rett frem rockelåt, til Zappa å være. Men Valley Girl var mest av alt en novelty-låt og lå et stykke unna Zappas vanlige nivå. De to øvrige studioopptakene, No Not Now og I Come From Nowhere, hadde mer holdbarhet over tid. I Come From Nowhere var en hektisk rockelåt med imponerende gitarspill fra Steve Vai – korrekt oppført med “impossible guitar parts”. Roy Estrada stod for vokalen, lagt i et snodig toneleie, ikke helt ulikt Adrian Belew eller David Byrne. Estrada hadde vært med i The Mothers of Invention på 60-tallet, før han var med å starte Little Feat og spille på deres to første album. Senere spilte han med Captain Beefheart, dukket opp på Zoot Allures, You Are What You Is, Witch og The Man from Utopia. Han havnet senere i fengsel for seksuelle overgrep, og i 2012 fikk han en dom på 25 år for nye forhold. No Not Now var en blanding av moderne rock og doo wop, med Bob Harris på karakteristisk falsett. Den hadde godt driv og var både kompleks og tilgjengelig. Begge studioopptakene kunne uten problemer passet inn på You Are What You Is, selv om de nådde ikke helt opp til høydepunktene der.

Bandet Zappa hadde med seg på turné høsten 1981 bestod av Ray White (rytmegitar og vokal), Steve Vai (gitar), Tommy Mars (keyboards), Bobby Martin (keyboards, saksofon og vokal), Ed Mann (perkusjon), Scott Thunes (bass) og Chad Wackerman (trommer). Mesteparten av konsertmaterialet var å finne på Drowning Witch og Envelopes. Den druknende heksen var et typisk stykke Zappamusikk, et sted mellom jazzfusion og rock. Etter noen vers om heksen som druknet i USAs radioaktive basseng og kanaler – ikke akkurat noen vakker skjebne – fikk vi et heftig og detaljrikt verk, der Vai briljerte med gitarspill og Ed Mann leverte xylofonpartier på nivå med Ruth Underwood. Envelopes minnet i stil om materiale fra Orchestral Favorites og Uncle Meat. Drowning Witch ble for øvrig klippet sammen fra 15 ulike konsertopptak. Til slutt lå Teen-age Prostitutes, et samarbeid med operasangerinnen Lisa Popel, som sang på operamanér over intens hardrock. Resultatet var hysterisk og morsomt, men slitsomt i lengden.

Rating: 7/10