The Beach Boys – Surfer Girl (Capitol LP, 1963)

1) Surfer Girl; 2) Catch A Wave; 3) The Surfer Moon; 4) South Bay Surfer; 5) The Rocking Surfer; 6) Little Deuce Coupe; 7) In My Room; 8) Hawaii; 9) Surfers Rule; 10) Our Car Club; 11) Your Summer Dream; 12) Boogie Woodie

Det eneste som kommer til å overleve menneskeheten er kapitalismen, er det en kyniker som har uttalt. At det utsagnet hadde noe for seg, kunne sikkert The Beach Boys skrive under på. Capitol Records maste stadig om nytt produkt å selge, og i september 1963 var det klart for bandets andre LP for året. Kun uker senere kom det faktisk enda et album. Tre langspillere i løpet av åtte måneder hadde som konsekvens at platene inneholdt en del fillers. Så også Surfer Girl, men mindre denne gangen så enn på de to forgjengerne.

The Beach Boys fortsatte å synge om surfing, biler og jenter. For å banke budskapet fast var det seks låter med “surf” i tittelen, i tillegg til lyriske storverk som Hawaii, Your Summer Dream og Catch a Wave. Det var med andre ord lett å gjøre seg morsom på bandets vegne. Det skygget likevel ikke for at Brian Wilson var i stadig utvikling, både som sanger, komponist og arrangør. Denne gangen var han også oppført som eneste produsent, og han komponerte 11 av de 12 sangene, gjerne sammen med Mike Love og noen ganger med ekstern hjelp, fra Gary Usher, Roger Christian og Bob Nordberg. Både Usher og Nordberg skulle samarbeide med Wilson også videre i karrieren.

Surfer Girl inneholdt flere sanger som har blitt stående igjen både i The Beach Boys-katalogen og i historien om amerikansk popmusikk generelt. Bandet var fortsatt inspirert av femtitallets vokalgrupper, tenåringspop, rock & roll og surf – alt levert med pyntelig og hyggelig innpakning som ikke skremte noen. Sanger som balladene Surfer Girl, In My Room (særlig den!), The Surfer Moon og Your Summer Dream var likevel av et slikt kaliber at de sprengte seg ut av de pene rammene de var pakket inn i. Den dypt melankolske stemningen var et resultat av vakre melodier, bittersøte tekster, Brian Wilsons lyse, inderlige stemme og vokalharmoniene deres.

Denne gangen var det kun to instrumentaler. Både The Rocking Surfer og Boogie Woodie var bagatellmessige, og antakelig noe Brian Wilson rev av seg på et kvarter. Heller ikke alle de andre raske sangene var like sterke. South Bay Surfer (basert på en melodi av Stephen Foster), Surfer’s Rule og Our Car Club gjorde ikke særlig inntrykk, med trivielle vendinger og lett kjedelige melodilinjer. Hawaii var dominert av Wilsons falsett, men var så over-the-top at den må ha vært en perfekt kandidat for en The Beach Boys-parodi. Det forhindret ikke at den ble en pen hit i Australia. Det viktigste med sangen var uansett at et av Los Angeles’ berømte “Wrecking Crew”-medlemmer dukket opp, gjennom trommeslager Hal Blaines. Blaine spilte også på In My Room, og muligens på andre spor. Etter hvert skulle det som kjent dukke opp flere fra den gjengen på The Beach Boys’ innspillinger. Men det fantes også gullkorn blant de raskere sangene. Catch a Wave var trivelig poprock, med deres særegne vokalharmonier. Den korte (ett minutt og 40 sekunder) Little Deuce Coupe var enda bedre – en klassisk poplåt, faktisk. Den var opprinnelig B-siden på singelen med Surfer Girl, men ble etter hvert en hit på egen kjøl.

Surfer Girl ble en ny suksess, med 7. plass i hjemlandet og gullplate.

Rating: 6/10