Cluster – Cluster (Philips LP, 1971)

1) 7:42; 2) 15:43; 3) 21:32

Etter at Schnitzler gikk videre til en lang og innholdsrik solokarriere, fortsatte Moebius og Roedelius samarbeidet under navnet Cluster. Duoen beholdt også samarbeidet med tekniker og produsent Conny Plank, et partnerskap som skulle vare mer eller mindre frem til Planks død i 1987. På debutalbumet var faktisk Plank oppført som medlem av gruppen, før han senere nøye seg med å være støttespiller.

De to lydutforskerne fikk, utrolig nok, kontrakt med Philips, som ga ut ett album med Cluster, før duoen fant et mer naturlig hjem på det legendariske selskapet Brain, selskapet som ga ut mye klassisk krautrock på syttitallet. Selv om et stort plateselskap ga ut «Cluster», betød ikke det at trioen sparte på konfekten. Platen videreførte mye av det bitre, industrielle brygget fra Kluster med K, og selv om musikken bar preg av en viss oppmykning av de mørkeste og hardeste klangene fra tidligere, var det fortsatt et stramt stykke avantgardistisk elektronikk som møtte den nysgjerrige lytter.

Albumet bestod av tre meditasjoner uten interesse for tradisjonell rytme eller melodi. Fokus lå på atmosfæriske skift, som tok opp i seg marerittaktige drømmer om det tomme og farlige verdensrommet, ren utforskning av lydens muligheter og en form for transformasjon av industriens maskinlyder til musikk. Med utgangspunkt i orgel, gitar, cello, forsterkere og diverse effektpedaler (uten vokal) skapte de et uttrykk som, selv med røtter i Klusters utgivelser, opplevdes som fullstendig nyskapende. Lyden av feedback, orgel og strengeinstrumenter, behandlet til det ugjenkjennelige, ga en urolig og desorienterende lytteopplevelse.

Musikken var ofte bygd over en fjern rytmisk puls, som skranglet og beveget seg dypt inn i lag på lag av fremmede lyder som knurret, virret og danset rundt i et «hult» rom. «Cluster» var ekstrem, og singulær. Virkemidlene var kanskje enkle, teknisk sett, men resultatet var både tiltrekkende og hypnotisk. Albumet kunne brukes på samme måte som senere ambientutgivelser; som en oase for hvile og ettertanke, uten at det føltes som bortkastet lyttetid brukt på meningsløse eksperimenter. «Cluster» både ga og krevde mye, og stod frem som en endelig forløsning av alt Kluster hadde innledet; en åpning for den avantgardistiske, progressive elektroniske musikkens uendelige muligheter. Dette hadde ingenting med rock eller pop å gjøre, men satte likevel dype spor i populærkulturen, særlig gjennom den sterke innflytelsen på industrimusikk og senere elektroniske sjangre.

Rating Cluster: 8,5/10