Cluster – Berlin 07 (Important cd, 2008)

1) First part; 2) Second part

Cluster – Qua (Nepenthe cd, 2009)

1) Lerandis; 2) So Ney; 3) Flutful; 4) Protrea; 5) Zircusile; 6) Xanesra; 7) Na Ernel; 8) Putoil; 9) Malturi Sa; 10) Diagon; 11) Gissander; 12) Ymstrob; 13) Albtrec Com; 14) Stenthin; 15) Curvtum; 16) Formalt; 17) Imtrerion

Etter utgivelsen av One Hour fulgte to cd-er med konsertopptak. Japan Live 1996 og First Encounter Tour 1996, dokumenterte Clusters konserter i Japan og USA samme år. Deretter fortsatte Moebius og Roedelius med soloutgivelser og ulike samarbeidsprosjekter, før de fant sammen igjen i 2007. Det året gjennomførte de en rekke konserter, blant annet i Norge. Moebius og Michael Rother gjenopplivet også Harmonia, i første omgang uten Roedelius. Da gruppen spilte i Berlin høsten 2007, var imidlertid også han med. Cluster holdt selv konsert i Berlin samme høst, deres første opptreden i den tyske hovedstaden siden 1969.

Mye hadde skjedd siden den gang. Clusters opptreden i 2007 var ikke like radikalt avvisende og streng som deres 12 timer lange eksperimenter på tampen av sekstitallet. Likevel bar konserten preg av et musikalsk tilbakeblikk. Berlin 07 bestod av to lange, improviserte stykker med fokus på lydmaleri og elektronisk utforskning. Resultatet minnet om uttrykket duoen hadde rundt 1971–72, men med mindre vekt på industriell tyngde og større innslag av romslig, ambient utforskning. De to hadde fortsatt en forbløffende evne til å spille opp mot hverandre og skape musikk nærmest ut av ingenting. Berlin 07 brakte ikke så mye nytt til bordet, men fortsatte inspirert i sporene etter Apropos Cluster og One Hour, med mindre rytmisk forankring. Denne kvelden fløt Cluster frem over imaginære tyske industriområder, med utsikt mot grønne skoger; nære, men aldri helt innen rekkevidde.

Cluster rakk et siste studioalbum før det hele var over. Qua kom i 2009, og var dermed oppfølgeren til One Hour fra 1994. Dieter Moebius døde i 2015, 71 år gammel. Hans-Joachim Roedelius er 91 år når dette skrives, og er fortsatt aktiv, men for Cluster tok historien ugjenkallelig slutt da Moebius gikk bort.

Selv om man måtte tilbake til syttitallet for å finne Clusters sterkeste plater, holdt de stilen hele veien. Qua var ikke et mesterverk, men et verdig punktum for en bemerkelsesverdig karriere. Duoen fikk hjelp av new age- og ambient-musikeren Tim Story, som produserte albumet i sitt studio i Maumee, Ohio, i november 2008. Platen inneholdt typisk Cluster-musikk, med delvis melodiøse, delvis atonale utforskninger av elektronikkens muligheter. Denne gangen gjennom 17 kortere stykker, hvor det lengste varte rundt syv minutter. Tiden da de to var nyskapende var for lengst forbi, men de klarte fortsatt å skape vakker og inviterende musikk med stil og eleganse, uten å ty til klisjeer eller melodramatiske grep. Det nådde ikke helt høydene fra II, Zuckerzeit og Sowiesoso, men det var fortsatt spenning i uttrykket, og mye å hente for den oppmerksomme lytteren.

Låtene beveget seg fremover med standhaftig, ofte minimalistisk rytmikk, krydret med små melodiske innslag og sporadiske skarpe klanger. Musikken var både leken og alvorlig, stillferdig og trøstende, alt på en gang. De to forble tilsynelatende i sin egen boble, uavhengige av musikalske trender. Og godt var det.

Rating Berlin 07: 7/10

Rating Qua: 7/10