Chuck Berry – Chuck Berry (Chess LP, 1975)

1) Swanee River; 2) I’m Just a Name; 3) I Just Want to Make Love to You; 4) Too Late; 5) South of the Border; 6) Hi Heel Sneakers; 7) You Are My Sunshine; 8) My Babe; 9) Baby What You Want Me to Do; 910) A Deuce; 11) Shake, Rattle and Roll; 12) Sue Answer; 13) Don’t You Lie to Me

1975 ble Chess solgt til All-Platinum Records, et lite, uavhengig plateselskap eid av Sylvia Robinson. All-Platinum ble etablert i 1967 og hadde noen hits på syttitallet, men Robinson fikk sitt virkelig store gjennombrudd først i 1979, da et annet av hennes selskaper, Sugarhill Records, ga ut Rapper’s Delight med Sugarhill Gang. Låten ble en stor hit og var første gang et stort internasjonalt publikum ble eksponert for hiphop.

Man kan spørre seg hvorfor All-Platinum kjøpte Chess. De nye eierne viste tilsynelatende liten interesse for artistene på det legendariske selskapet. Katalogen ble stemoderlig behandlet helt frem til 1986, da MCA kjøpte rettighetene. For Chuck Berry medførte salget mindre oppmerksomhet enn før, og lite støtte og engasjement fra de nye eierne. Hans selvtitulerte album fra 1975 ble det siste han ga ut på Chess.

«Chuck Berry» ble spilt inn i New York i løpet av fire dager i august 1974. Berry hadde med seg flere navngjetne musikere, blant andre Ernie Hayes (King Curtis) og Wilbur Bascomb (Bo Diddley, James Brown). Det må ha gått unna i høyt tempo i løpet av disse fire dagene: totalt ble 22 låter spilt inn, hvorav 13 havnet på albumet. Resultatet ble nok et frustrerende ujevnt album fra den gamle mesteren. I motsetning til de foregående platene, som stort sett bestod av egne komposisjoner, lente Berry seg denne gangen tungt på andres materiale. Han stod bak bare fem låter selv. Innholdet spente fra rock & roll til blues, country og enkelte novelty-låter. Blant rock & roll-låtene fant man Swanee River, en oppdatert versjon av Stephen Fosters sang fra 1851, Big Joe Turners Shake, Rattle and Roll – her med ny og enda mer grisete tekst – og hans egen Sue Answer. Ingen av disse hevet seg særlig over det middelmådige.

Berry klarte seg best i bluesmaterialet denne gangen. Han leverte en kul versjon av Hi Heel Sneakers, Tommy Tuckers hit fra 1964. Don’t Lie to Me hadde et funky, moderne preg som pekte frem mot hans neste album og var et av platens høydepunkter. Han gjorde også to klassikere av Willie Dixon, I Just Want to Make Love to You og My Babe. Berry gjorde en brukbar innsats på begge, men det er vanskelig å foretrekke hans versjoner fremfor Muddy Waters’ og Little Walters definitive originaler. På Jimmy Reeds Baby, What Do You Want Me to Do fikk han hjelp av datteren Ingrid, som rett og slett stjal showet fra faren med en sensuell og småskitten vokal.

Ingrid bidro også på Berrys egne I’m Just a Name og Too Late. De to country-baserte trivialitetene ga henne imidlertid mindre å jobbe med. Berry må ha skrevet dem i full fart. Han gjorde også en versjon av You Are My Sunshine, trolig inspirert av Ray Charles’ versjon fra 1962, selv om både Jimmie Davis, Bing Crosby og Gene Autry hadde hatt suksess med sangen allerede tidlig på 1940-tallet. Berry sang med innlevelse, men uten å nærme seg Brother Rays definitive tolkning. Som mange andre av låtene på albumet var også South of the Border hentet fra øverste hylle i amerikansk populærmusikks historie. Den ble først fremført i filmen av samme navn fra 1939, med Gene Autry i hovedrollen. Senere gjorde artister som Willie Nelson, Frank Sinatra, Chris Isaak, Patsy Cline og Patti Page sine versjoner, blant en lang rekke andre. Berry gjorde det ikke lett for seg ved å plukke coverlåter blant noen av de mest kjente og kjære sangene i amerikansk musikkhistorie. Det var vanskelig å sette et tydelig, eget preg på så ikoniske låter. Da hans egne komposisjoner heller ikke holdt toppnivå, ble «Chuck Berry» en frustrerende opplevelse.

Rating: 6/10