Dif Juz – Extractions (4AD LP, 1985)

1) Crosswinds; 2) A Starting Point; 3) Silver Passage; 4) The Last Day; 5) Love Insane; 6) Marooned; 7) Two Fine Days (And a Thunderstorm); 8) Echo Wreck; 9) Twin and Earth

London-bandet Dif Juz (en forkortelse for Different Jazz?) ble stiftet i 1980. De startet som et punk/new wave-band under navnet London Pride, men hadde både skiftet navn og musikalsk uttrykk da de debuterte med EP-en Huremics på 4AD sommeren 1981. Da halle allerede den alltid nysgjerrige plateprateren John Peel fått øynene opp for dem, og spilt en av demoene deres i sitt legendariske BBC-program. Allerede i oktober samme år fulgte en ny EP, Vibrating Air. I 1983 ga kvartetten ut mini-LP-en Who Says So? før de i 1985 ga ut sin første og eneste fullengder, Extractions.

Bandet besto av brødrene Dave og Alan Curtis (begge gitar), Gary Bromley (bass) og Richard Thomas (perkusjon og saksofon), og holdt sammen med uendret besetning frem til 1986. Bandet var noe av en sjelden plante, og det er først i ettertid det er blitt tydelig hvor nyskapende de var. Dif Juz er et av de tidligste eksemplene på postrock, og hadde innflytelse både på sjangeren generelt og ikke minst på andre artister på 4AD. De havner ofte i skyggen av navn som Talk Talk, Durutti Column og Bark Psychosis, men fortjener utvilsomt å trekkes frem, om ikke alltid i samme åndedrag, så i det minste som en sentral bidragsyter til utviklingen av sjangeren. Det er også verdt å nevne at noen av de første såkornene til drømmepop kan finnes i materialet deres.

De fire skapte en instrumental musikk som hentet impulser fra jazz, fusion, ambient og new wave, og smeltet impulsene sammen til en singulær helhet. Dif Juz kombinerte det klassisk skolerte med det selvlærte, jazzens improvisasjon og solospill, særlig gjennom Thomas’ saksofon, med reggaemusikkens dype basslinjer, og ga det hele en luftig produksjon i slekt med 4ADs mest kjente navn, Cocteau Twins. Den eneste vokalen på Extractions dukket opp i Love Insane, og ble levert av nettopp Elizabeth Fraser.

Dif Juz hadde et nært forhold til Cocteau Twins, både musikalsk og personlig. Robin Guthrie var involvert i flere av bandets utgivelser, og Richard Thomas gjengjeldte tjenesten ved å bidra på Cocteau Twins’ Victorialand. Guthrie produserte Extractions, og hans særegne tilnærming til lyd preget store deler av platen. Hans «katedral» av lyd var umiddelbart gjenkjennelig, med et karakteristisk åpent og tilsynelatende tomt lydbilde som likevel opplevdes fullt og omsluttende, med gitartoner og elektronikk badet i ekko. Det ga musikken en drømmende, fjern stemning som pekte frem mot postrock, slik den skulle vokse seg sterk utover nittitallet.

Låtene varierte mellom drivende, perkusjonstunge spor der trommer og bass buldret under gitarer og saksofon, og mer rendyrkede ambientstykker. Nevnte Love Insane skilte seg ut, der Frasers stemme, piano, saksofon og lydeffekter skapte en stemning av undring og skjør skjønnhet. Låten var en ren triumf og er et glemt mesterverk i 4AD-katalogen. Det samme gjelder det monumentale åpningssporet Crosswinds, en ballade på over sju minutter, fullstendig dominert av Thomas’ saksofon, som slynger seg gjennom hele stykket mens gitartoner og elektroniske detaljer danser rundt de myke, inviterende melodilinjene.

I Echo Wreck beveget kvartetten seg elegant mellom dub og rock. Det var vanskelig å ikke håpe at bandets innspillinger med Lee «Scratch» Perry en dag skal bli gitt ut. Når dette skrives, nesten 41 år senere, ligger opptakene fortsatt begravd i arkivene.

Rating: 8/10