Brian Wilson – Presents Smile (Nonesuch cd, 2004)

1) Our Prayer/Gee; 2) Heroes And Villains; 3) Roll Plymouth Rock; 4) Barnyard; 5) Old Master Painter/You Are My Sunshine; 6) Cabin Essence; 7) Wonderful; 8) Song For Children; 9) Child Is The Father Of The Man; 10) Surf’s Up; 11) I’m In Great Shape / I Wanna Be Around / Workshop; 12) Vega-Tables; 13) On A Holiday; 14) Wind Chimes; 15) Mrs. O’Leary’s Cow; 16) In Blue Hawaii; 17) Good Vibrations

The Beach Boys -The Smile Sessions (Capitol 2cd, 2011)

CD I: 1) Our Prayer; 2) Gee; 3) Heroes And Villains; 4) Do You Like Worms (Roll Plymouth Rock); 5) I’m In Great Shape; 6) Barnyard; 7) My Only Sunshine; 8) Cabin Essence; 9) Wonderful; 10) Look (Song For Children); 11) Child Is Father Of The Man; 12) Surf’s Up; 13) I Wanna Be Around / Workshop; 14) Vega-Tables; 15) Holidays; 16) Wind Chimes; 17) The Elements: Fire (Mrs. O’Leary’s Cow); 18) Love To Say Dada; 19) Good Vibrations; 20) You’re Welcome; 21) Heroes And Villains (stereo mix); 22) Heroes And Villains Sections (stereo mix); 23) Vega-Tables Demo; 24) He Gives Speeches; 25) Smile Backing Vocals Montage; 26) Surf’s Up (1967 solo version); 27) Psycodelic Sounds: Brian Falls Into A Piano; 28) Capitol SMiLE Promo, CD II: 1) Our Prayer «Dialog»; 2) Heroes And Villains: Part 1; 3) Heroes And Villains: Part 2; 4) Heroes And Villains: Children Were Raised; 5) Heroes And Villains: Prelude To Fade; 6) My Only Sunshine; 7) Cabin Essence; 8) Surf’s Up: 1st Movement; 9) Surf’s Up: Piano Demo; 10) Vega-Tables: Fade; 11) The Elements: Fire Session; 12) Cool, Cool Water (version 2); 13) Good Vibrations Session Highlights; 14) Psycodelic Sounds: Brian Falls Into A Microphone

Myten om det tapte albumet, og alle hva om-spørsmålene som følger i kjølvannet, er noe rockehistorikere og nerder kan kose seg med i det uendelige. Hva ville for eksempel et The Beatles-album fra 1971 inneholdt? Det er satt sammen utallige fantasialbum og dobbeltalbum basert på soloalbumene til Paul McCartney, John Lennon og George Harrison fra perioden. Ville George fått større plass, med tanke på alle de sterke sangene på All Things Must Pass? Ville John og Paul kommet opp med helt nye låter? Og så videre.

Ettersom de luks-bokssett har fått stadig større plass, og med det utgivelsen av hver minste fis artistene foretok seg i studio, har noe av sjarmen ved denne typen øvelser forsvunnet. Likevel, på tross av overflod av ekstramateriale og spesialutgivelser, det var noe spesielt med Smile, populærmusikkens største tapte album, som Brian Wilson spilte inn på nytt og gjorde ferdig i 2004, 37 år etter planlagt utgivelse. Brian Wilson Presents Smile fornyet også interessen for de opprinnelige innspillingene, som fulgte i 2011 i diverse bokssett, med både to og seks cd-er.

At Wilson erklærte at Smile var ferdig, betydde ikke at det han så for seg  i 1966/67 var gjenskapt til minste detalj. Det var rett og slett umulig å være helt sikker på, for metoden Wilson benyttet seg av åpnet for mange forskjellige mulige utfall. Han spilte inn små moduler, eller «feels» som han kalte det; korte snutter med musikk og sang som han deretter satte sammen med den eneste metoden som var tilgjengelig den gangen, i rent analoge tider, nemlig å klippe ut elementene han ville ha med fra tapene og lime dem sammen med de andre delene han ønsket å bruke.

Metoden var også med på å ta knekken på innspillingene. Til slutt var det så mange små snutter, elementer og muligheter at Wilson mistet oversikten og måtte legge hele prosjektet på hylla, ettersom hele Smile tok knekken på mannen, både fysisk og psykisk. Det hjalp selvsagt ikke at han bedrev en utstrakt «forskning» på effektene av diverse rusmidler. På tross av at Capitol Records allerede hadde trykket opp 400 000 omslag, var den eneste låten som umiddelbart ble utgitt fra innspillingene singelen Good Vibrations, en av tidenes beste sanger og The Beach Boys’ første millionselgende singel. Det dukket opp mer musikk fra innspillingene på de påfølgende Beach Boys-platene, men det helhetlige albumet måtte fansen skyte en hvit pil etter frem til 2004, da det endelig kom en ferdig versjon, ifølge Wilson. Det var ikke vanskelig å forstå at mannen ville sette sluttstrek.

Opptakten til Brian Wilson Presents Smile var en serie konserter hvor Wilson fremførte Pet Sounds og andre klassikere fra Beach Boys-katalogen, inkludert sanger fra Smile. Tanken om å fremføre hele det tapte albumet dukket opp, og Darian Sahanaja fikk tilgang til alle mastertapene fra den gang da. Han satte sammen musikken ved hjelp av Pro Tools og transkripsjoner av materialet, som Wilson deretter gjorde vurderinger av. Slik kom de frem til en versjon av albumet som kunne fremføres live. Konsertene ble veldig godt mottatt, og etter turneen gikk Wilson, Sahanaja og Van Dyke Parks i studio og gjorde albumet ferdig, sammen med The Brian Wilson Band og Stockholm Strings ’n’ Horns. Platen kom ut høsten 2004 og ble mottatt med ovasjoner, fortjent nok.

Og hva var så Smile? Kort tid etter at Pet Sounds var ferdig, gikk Wilson videre til sitt mest ambisiøse prosjekt. Han fikk hjelp av arrangøren og musikeren Van Dyke Parks, som fikk jobben med å skrive tekstene til platen, på tross av at han ikke var noen typisk tekstforfatter, tvert imot. Samarbeidet mellom de to fungerte likevel glimrende, og høsten 1966 formelig rant sangene ut av duoen, mens de satt hjemme hos Brian, med pianoet hans plassert oppe i en sandkasse. De to ville skape et amerikansk album, som en motsats til den voldsomme oppmerksomheten rundt alt britisk i popmusikken på denne tiden, med The Beatles i spissen. Musikalsk strakte de seg tilbake til George Gershwin og amerikansk orkestermusikk, kombinert med den amerikanske sangboken og Wilsons kjære popmusikk fra femtitallet og første halvdel av sekstitallet. Opp i denne miksen kastet de elementer fra musique concrète. Parks var en pådriver for å skape en ny form for avantgarde-pop, og Wilson var ikke vond å be. Arrangementene inneholdt alle mulige og umulige instrumenter, fra sag til xylofon, banking med verktøy til banjo, dyrelyder til elektriske gitarer. I sum ble musikken psykedelisk utforskende og samtidig smektende tiltrekkende. Tidvis nærmet resultatet seg religiøse koraler, andre ganger barneregler, men alltid med en melodi man aldri glemte.

Helheten i alt det rare ble ivaretatt av melodiene Wilson tryllet frem, på et album som var ment å la låtene gli sømløst sammen. Albumet om Amerika var likevel ikke et rent konseptalbum. Til det var temaene for sprikende og tekstene til Parks for abstrakte. Men følelsen av Amerika, både i tekst og musikk, var umiskjennelig, enten det ble sunget om verdien av å spise sunt i Vega-Tables, låver i Barnyard, skurker og helter i amerikansk historie i Heroes And Villains, pilgrimene som kom til Plymouth Rock i 1620, eller om Los Angeles og Hawaii.

Smile var forsøkt satt sammen på diverse bootlegs, basert på musikk som var tilgjengelig fra konsertopptak og låter fra platene mellom 1967 og 1973. I tillegg kom det en del utdrag på det karriereoppsummerende bokssettet Good Vibrations: Thirty Years Of The Beach Boys i 1993. Likevel var det som om alt falt på plass ved lytting til Brian Wilson Presents Smile. Det var lett å tenke at ja, slik var det han mente det skulle bli. Og resultatet var en sann svir og et unikt stykke popmusikk ingen andre enn Wilson kunne skape. For nerdete fans var overraskelsesmomentet mer eller mindre borte i forhold til tonene som kom ut av høyttalerne. Det meste var hørt før, men for en opplevelse det var å høre alt i en sammenheng! Musikken var både oppløftende og forvirrende psykedelisk. Wilson ville få verden til å smile med dette albumet og det lyktes han med.

Bekymringer rundt Wilsons stemme, han var tross alt 60 år, kunne man legge på hylla. Han hadde ikke sunget bedre siden sekstitallet. Å erstatte Carl og de andre solosangerne og harmonimesterne var nok verre, men ikke noe som trakk ned opplevelsen av verket. For ja, dette var et flytende verk av musikk som hang nøye sammen, med melodiske eventyrligheter på løpende bånd. Platen var delt inn i tre suiter, og de 47 minuttene fløy av gårde, bundet sammen av de tre mesterverkene Heroes And Villains, Surf’s Up og Good Vibrations, som var nøkkelspor i hver sin del av albumet. Alle tre stod utmerket på egne ben, mens resten av materialet fungerte best i denne helheten, der det virkelig hørte hjemme.

Da de opprinnelige innspillingene kom ut i 2011, var låtrekkefølge og sammensetning i stor grad sammenfallende med utgaven på Brian Wilson Presents Smile, naturlig nok. Det bekreftet Wilsons ønske og beslutning om hva som var den endelige utgaven. Det var sterkt å høre de opprinnelige innspillingene, særlig harmonisangen til de seks og ikke minst Carls vokal, gjerne sammen med Brian, som i Surf’s Up. Samtidig var det overraskende å høre hvor liten forskjell det faktisk var mellom de to utgavene, til tross for alle årene som hadde gått.

Det skal legges til at The Smile Sessions ga de spesielt interesserte anledning til å dykke ned i hele seks cd-er med opptak fra innspillingene. Så var det nok for de fleste å konstatere at Smile endelig var levert fra eieren til all verdens musikkinteresserte, med et smil – og en lettelse.

Rating Presents Smile: 10/10