Dead Boys – We Have Come for Your Children (Sire Records LP, 1978)

1) 3rd Generation Nation; 2) I Won’t Look Back; 3) (I Don’t Wanna Be No) Catholic Boy; 4) Flame Thrower Love; 5) Son of Sam; 6) Tell Me; 7) Big City; 8) Calling on You; 9) Dead and Alive; 10) Ain’t It Fun

Dead Boys – Night Of The Living Dead Boys (Bomp LP, 1981)

1) Detention Home; 2) 3rd Generation Nation; 3) All This and More; 4) Caught with the Meat in Your Mouth; 5) Tell Me; 6) Catholic Boy; 7) I Won’t Look Back; 8) Ain’t It Fun; 9) What Love Is; 10) Ain’t Nothin’ to Do; 11) I Need Lunch; 12) Son of Sam; 13) Sonic Reducer

Det ble med to album for Dead Boys før eventyret var over. En del av årsaken må tilskrives manglende kommersiell suksess, men den vanskelige prosessen rundt innspillingen av We Have Come For Your Children spilte nok også inn. Å koble bandet med produsent Felix Pappalardi var neppe noe sjakktrekk. Pappalardi, med bakgrunn som musiker i Mountain og produsent for Cream, ble av mange sett på som en representant for den gamle garden, en dinosaur i den nye tiden med punk og new wave. At akkurat den kritikken var urettferdig, var det ikke tvil om. Mannen var tross alt bare 38 år gammel da han gikk i studio med Dead Boys.

Urettferdig eller ikke, Bators og resten av bandet mente at Pappalardi ikke forsto seg på Dead Boys’ musikk, og de var misfornøyde med resultatet. De forsøkte etter sigende å få James Williamson til å «redde» innspillingene, men det forsøket var forgjeves. We Have Come for Your Children var da heller ikke et album på nivå med debuten. Det skyldtes særlig en for striglet produksjon. Villskapen og energien fra debuten ble delvis temmet i et mer kontrollert lydbilde, som minnet mer om hardrock og powerpop enn punk. Det var synd, men ikke direkte ødeleggende for resultatet. Det var fortsatt brukbart med bitt i det som kom ut av høyttalerne, selv om noe manglet. Sangene holdt heller ikke helt samme nivå som på debuten, men det fantes perler også denne gangen. Son Of Sam og Ain’t It Fun var klassikere, mens 3rd Generation Nation, Flame Thrower Love og Dead Or Alive også nappet godt.

Det var likevel en viss mangel på materiale denne gangen. Det er vanskeligere å lage album nummer to og plutselig komme opp med et nytt knippe låter på kort tid enn det er å spille inn en debut man ofte har ruget på i årevis. En samlet spilletid på rundt 30 minutter, inkludert to coverlåter, var snaut. Blant disse var en temmelig middelmådig versjon av The Rolling Stones’ Tell Me.

For dem som ønsket den utemmede utgaven av Dead Boys, var Night of the Living Dead Boys et passende alternativ, eller aller helst et supplement til de to studioalbumene. Albumet inneholdt et konsertopptak fra mars 1979, rett før bandet ble oppløst, og ble utgitt på Bomp! Records i 1981. Her fikk man halsbrekkende 40 minutter med anledning til å stirre punkudyret r i hvitøyet, med skrangel, støy og herlig kaos. At vokalen ble spilt inn på nytt i etterkant gjorde egentlig ingenting. Det skyldtes muligens at Stiv Bators tok alt på første forsøk, med to groupies under armene og passe bedugget av alkohol.

Cheetah Chrome ble garantert ikke rik på grunn av platesalget til Dead Boys, for heller ikke deres andre album ble noen storselger. Da hjalp det nok betydelig mer på lommeboken at Guns N’ Roses spilte inn en versjon av Ain’t It Fun, skrevet av Chrome og Peter Laughner, på coveralbumet The Spaghetti Incident? Ain’t It Fun ble også gitt ut som singel, og dukket senere opp på Slash og cos Greatest Hits.

Stiv Bators spilte deretter inn et soloalbum og en plate med The Wanderers, før han oppnådde suksess med The Lords Of The New Church, som ga ut tre album mellom 1982 og 1984. Bators døde i en trafikkulykke i Paris i 1990, bare 40 år gammel.

Rating We Have Come for Your Children: 7/10

Rating Night Of The Living Dead Boys: 7/10