Hot Tuna – The Phosphorescent Rat (Grunt LP, 1974)

1) I See the Light; 2) Letter to the North Star; 3) Easy Now; 4) Corners Without Exits; 5) Day to Day Out the Window Blues; 6) In the Kingdom; 7) Seeweed Strut; 8) Living Just for You; 9) Soliloquy for 2; 10) Sally, Where’d You Get Your Liquor From?

The Phosphorescent Rat ble utgitt 3. januar 1974, dagen før Grace Slicks solodebut. I løpet av 1974 rakk Jorma Kaukonen også å gi ut soloalbumet Quah, og Jefferson Starship debuterte med sin første plate. Hot Tuna spilte også inn America’s Choice, som ble utgitt i mai 1975. Det var med andre ord ingenting å utsette på arbeidsmoralen.

Etter at Kaukonen og Casady ga seg i Jefferson Airplane, fokuserte de to på Hot Tuna, som gikk fra å være et sideprosjekt til å bli hovedkanalen for musikken deres. Det var nok årsaken til at The Phosphorescent Rat inneholdt mange nye sanger fra Kaukonen. De tre foregående platene var fulle av coverlåter. men denne gangen tok han grep. 

Med The Phosphorescent Rat innledet Hot Tuna sin periode som «powertrio», en periode som varte frem til 1977. Papa John Creach ga seg etter Burgers og ble med i det nyetablerte Jefferson Starship. Ved inngangen til 1974 bestod Hot Tuna av Kaukonen, Casady og trommeslager Sammy Piazza. Dette ble Piazzas siste album med Hot Tuna. Han ble erstattet av Bob Steeler senere på året.

Selv om Hot Tuna fra nå av ble kalt en powertrio, var det et stykke fra Kaukonen og co. til det man tradisjonelt forbandt med begrepet, i alle fall på plate. Det var langt mellom de baktunge blyutgavene av gammel blues her. Kaukonen hadde kommet opp med et knippe småfunky, boogiegratinerte låter i klassisk rockstil, som han sang med sin tilbakelente stemme. Mallory Earl, som også produserte broder Peter Kaukonens solodebut i 1972, ga musikken en passe luftig lyd, med god plass til Jormas gitarer, samtidig som Casady var en like tilstedeværende bassist som alltid.

Resultatet ble bandets beste album så langt. Det skyldtes først og fremst et mer interessant låtmateriale enn tidligere, men også produksjonen og lyden av den fine trioen bidro godt. Og Kaukonen sang bedre enn noensinne. Hot Tuna nådde likevel ikke opp til det beste fra Jefferson Airplane, og platen var litt ujevn, selv om det var mye å glede seg over. I See The Light, lystige Letter To The North Star og In The Kingdom, samt balladene Soliloquy for 2 og Corners Without Exits, med sine vakre strykerarrangementer, var helt på høyde med det beste Kaukonen hadde levert til Airplane. Da var det ikke så vanskelig å tilgi noen mer middels spor, inkludert de to mildt uinteressante, akustiske gitarøvelsene Seaweed Strut og Sally, Where’d You Get Your Liquor From? sistnevnte av bandets forbilde Reverend Gary Davis.

Rating: 7,5/10