Pearl Jam – Live on Ten Legs (Monkeywrench Records cd, 2011)
1) Arms Aloft; 2) World Wide Suicide; 3) Animal; 4) Got Some; 5) State of Love and Trust; 6) I Am Mine; 7) Unthought Known; 8) Rearviewmirror; 9) The Fixer; 10) Nothing as It Seems; 11) In Hiding; 12) Just Breathe; 13) Jeremy; 14) Public Image; 15) Spin the Black Circle; 16) Porch; 17) Alive; 18) Yellow Ledbetter
Pearl Jam – Twenty (Columbia 2cd, 2011)
CD1: 1) Release; 2) Alive (som Mookie Blaylock); 3) Garden; 4) Why Go; 5) Black; 6) Blood; 7) Last Exit; 8) Not for You; 9) Do the Evolution; 10) Thumbing My Way; 11) Crown of Thorns; 12) Let Me Sleep (Christmas Time); 13) Walk with Me» (med Neil Young); 14) Just Breathe CD2: 1) Say Hello 2 Heaven» (Temple of the Dog demo); 2) Times of Trouble; 3) Acoustic #1; 4) It Ain’t Like That (Mookie Blaylock demo) ; 5) Need to Know; 6) Be Like Wind; 7) Given to Fly; 8) Nothing as It Seems (demo); 9 Nothing as It Seems (live); 10) Indifference; 11) Of the Girl; 12) Faithfull; 13) Bu$hleaguer; 14) Better Man; 15) Rearviewmirror
I 2009 ble debutalbumet Ten utgitt på nytt i forskjellige utgaver, blant annet med ny mastering, ny miks, på dvd og mere til. Det var en oppvarming til Pearl Jams 20-årsjubileum i 2011. Da jubileumsåret kom, ble det heller ikke spart på kruttet. Både Vs. og Vitalogy kom i nye utgaver. Året ble innledet med et nytt livealbum, Live On Ten Legs, som var en søsterutgivelse til Live On Two Legs (1998). Rosinen i pølsa kom imidlertid først på høsten, med Cameron Crowes kjærlighetserklæring til Pearl Jam og fansen deres, gjennom dokumentaren Pearl Jam Twenty. Samtidig som den ble lansert på Toronto International Film Festival, ble det utgitt en dobbel-cd med musikken fra filmen og en stor bok. Det var feiringen sin, det.
Live On Ten Legs var ikke veldig spennende for den harde kjernen av fans, som garantert hadde fått med seg mange av opptakene tidligere, både via offisielle plater og bootlegs. Men som en «companion piece» til Live on Two Legs passet det godt med opptak fra turneene mellom 2003 og 2010. Som på forgjengeren var det både hits og dype spor som ble levert, og dermed enda en anledning til å glede seg over en av de beste låtkatalogene post 1980.
Live On Two Legs klarte aldri helt å få frem den store energien og samspillet mellom band og publikum som vitterlig var til stede på konsertene deres. Noe av det samme var tilfelle denne gangen også, og selv om det låt mer organisk og løsere, og kontakten med publikum kom mer til sin rett, var det en snikende følelse av at de fem hadde potensial til å lage et enda bedre konsertalbum. Lyden var upåklagelig og stemningen god, og det var gøyal lytting, selv om det tidvis låt vel studioprofesjonelt. Alle tilhengere av bandet, og av konsertopptak generelt, burde uansett ha platen i samlingen. Ikke minst for versjonene av Joe Strummer & The Mescaleros’ Arms Aloft og P.I.L.s Public Image. På sistnevnte sang Vedder nesten som John Lydon, med mye av den samme skingrende irritasjonen som engelskmannen la for dagen. Dessuten bekreftet Live On Ten Legs at Yellow Ledbetter, som ikke var å finne på noen av bandets album, var en av verdens fineste sanger og undertegnedes største Pearl Jam-favoritt.
Regissør Cameron Crowe hadde tilgang til 1 200 timer med opptak av bandet, inkludert egne opptak han gjorde i 2010. Han satte sammen materialet til et fascinerende portrett av band og fans. Han måtte tåle blandet kritikk for filmen, blant annet for at han var vel mye fanboy. Snakk om misforstått kritikk, dette var da vitterlig en feiring, ikke et kritisk portrett. Dobbel-cd-en som kom ut parallelt, inneholdt konsertopptak, demoer, opptak fra turnébussen og instrumentale, tidlige versjoner av låter. Pearl Jam Twenty ble dermed sammenlignet med The Beatles’ Anthology-serie, og sammenligningen hadde noe for seg, selv om Twenty var langt mindre konseptuell og altomfattende.
Twenty var beregnet på den harde kjernen, som kjente bandets katalog som sin egen bukselomme og aldri fikk nok. Som undertegnede, for eksempel. Konsertopptakene var av ymse kvalitet og tidvis langt unna det profesjonelle nivået på Live On Ten Legs. Mest verdifullt var et opptak der de spilte sammen med Neil Young, og sammen gjorde Walk With Me fra canadierens Le Noise-album. En smeltende vakker versjon av Just Breathe fra Saturday Night Live samme år var heller ikke å forakte. Versjonen av avdøde Andrew Woods Crown of Thorns, fra en konsert i 2000, var også verdifull å ha. Den samme Wood ble hyllet i Temple Of The Dog-demoen Say Hello 2 Heaven fra 1990, der Chris Cornell, med medlemmer av Pearl Jam som komp, sang så det spraket i sjelerøttene. De øvrige demoene og instrumentale sporene var artig nok lytting en gang eller to, men ga ikke den store opplevelsen over tid, utover at det var spennende å titte inn i de kreative prosessene frem mot de endelige sangene.
Rating Live On Ten Legs: 7,5/10
Rating: Twenty: 6,5/10
