Crowded House – Intriguer (Fantasy cd, 2010)
1) Saturday Sun; 2) Archer’s Arrows; 3) Amsterdam; 4) Either Side of the World; 5) Falling Dove; 6) Isolation; 7) Twice if You’re Lucky; 8) Inside Out; 9) Even If; 10) Elephants
Intriguer var det første «rene» albumet fra Crowded House etter comebacket. Time On Earth begynte som kjent som et soloprosjekt fra Neil Finn, men ble konvertert til et bandalbum underveis i prosessen. Intriguer ble spilt inn i løpet av 2010 i Neil Finns studio i Auckland, med Jim Scott som produsent. Amerikaneren Scott var en erfaren produsent og tekniker, med en haug Grammy-priser i beltet. Han hadde jobbet med blant andre Foo Fighters, Sting, Dixie Chicks, Wilco, Tom Petty og The Rolling Stones. Det var utvilsomt kvalitetsartister alle som én, men sa også noe om hva vi hadde i vente på Intriguer; nemlig voksen poprock, med solide produksjonsverdier og alle detaljer på plass. Det låt naturligvis lekkert av Crowded House denne gangen, men spennende var ikke lydbildet.
Så var det fortsatt lite i veien med Finns kvaliteter som låtskriver. Han holdt stort sett standarden oppe, i det som ble et typisk Crowded House-album. Finn uttalte riktignok at det denne gangen var en del nye ting å finne, men du skulle lete lenge og vel før de store overraskelsene dukket opp, eller rettere sagt ikke dukket opp. Det var mer bruk av akustisk piano enn tidligere, men det kunne ikke akkurat kalles en revolusjon. Likevel var det ingen problemer med å ha det fint med ti nye sanger fra Finn og co. At de nøyde seg med kun ti låter og en samlet spilletid på 40 minutter, bidro også til hyggen, i motsetning til sist, da de dro på med nærmere en times spilletid, noe som ble vel mye. Likevel var Time On Earth et litt sterkere album.
Som vanlig for Crowded House inneholdt albumet en blanding av umiddelbart fengslende låter og ting som trengte mer tid. I likhet med Time On Earth var det langt mellom de virkelig store popøyeblikkene de hadde skjemt oss bort med i første del av karrieren. Til gjengjeld var det en behagelig sødme og melankoli over albumet, som det var godt å flytte inn i. Høydepunktene var de smektende balladene Even If og Elephants, som avsluttet platen på sobert vis. Saturday Sun innledet det hele, med en rumlende bass og typisk Finn-melodi, med «det» løftet som det virket som om han overhodet ikke anstrengte seg for å komme opp med. Either Side Of The World var platens beste rene popsang, med et arrangement som sendte tankene både til Bacharach nesten- easy listening og progressive rock. Utrolig nok fungerte det utmerket.
Crowded House la ut på en verdensturné i 2010 for å promotere platen De gjorde som flere andre artister hadde begynt med, nemlig å gjøre opptak av konsertene tilgjengelige på nettsiden sin, i tillegg til å selge dem på USB-pinner. Etter turneen la Neil Finnbandet i opplag. Det kom en ny samleplate og noen singler, men det var stort sett stille frem til 2016, da de gjennomførte noen konserter i Sydney. I 2018 ble Neil Finn medlem av Fleetwood Mac, der han sammen med Mike Campbell erstattet Lindsey Buckingham, som utrolig nok hadde blitt kastet ut av bandet han hadde vært den viktigste kreative drivkraften i. Medlemskapet i Fleetwood Mac var ikke til hinder for at Finn tok opp igjen Crowded House, og i 2021 kom Dreamers Are Waiting, deres syvende studioalbum, ut, 11 år etter Intriguer.
Rating: 7/10
