Bowery Electric – Lushlife (Beggars Banquet Records cd, 2000)

1) Floating World; 2) Lushlife; 3) Shook Ones; 4) Psalms of Survival; 5) Soul City; 6) Freedom Fighter; 7) Saved; 8) Deep Blue; 9) After Landing; 10) Passages

I 1997 kom Vertigo, der blant andre The Third Eye Foundation og Main remikset låter fra Beat. Denne perioden var selve høytiden for slike prosjekter. Det var sikkert spennende for de involverte, men dessverre tilførte remiksene som regel ikke all verden. Dermed fikk «sjangeren» raskt et velfortjent frynsete rykte, og utallige er de remiksene som siden har havnet på musikkhistoriens skraphaug. Det fantes definitivt verre eksempler enn Vertigo, som hadde flee tilløp til gode ting, men heller ikke dette albumet ble mer enn hyggelig lytting noen få ganger, før det ble stående og støve ned i hyllen.

Et par måneder etter at verden hadde tatt steget inn i et nytt årtusen, ga Lawrence Chandler og Martha Schwendener ut sitt tredje og siste ordinære album som Bowery Electric. Denne gangen gjorde de alt selv, inkludert produksjon. Musikken deres hadde skiftet fullstendig ham i løpet av de fem årene som var gått siden debuten. På Lushlife var det knapt spor igjen av debutens shoegaze og postrock. Nå var det rendyrket trip hop som gjaldt. Det innebar karakteristiske programmerte og slepende rytmer, kombinert med atmosfæriske arrangementer av tangenter, bass og gitar. På toppen lå Schwendeners forsiktige og lyse sang, mer som et instrument enn som et vokalt midtpunkt i musikken.

Lushlife var narkotisk beroligende og dus, uten et eneste forstyrrende element i den bølgende vellyden på det som ble deres klart mest tilgjengelige album. De ti låtene brettet seg ut over til sammen 50 minutter og var kledd opp med hooks og melodier. Det forhindret at resultatet ble helt forglemmelig og ga platen en viss verdi som ambient hvilestykke. Likevel var det noe vel passiviserende og dovent over det hele. Platen manglet gnist, en energi som kunne få lytteren til å rette seg opp i ryggen. Den fungerte etter all sannsynlighet utmerket i klesbutikker og på kafeer, men som konsentrert lytting var det vanskelig å holde interessen oppe gjennom mer enn et par gjennomspillinger.

Det hjalp heller ikke at sjangeren som sådan hadde passert middagshøyden. Med unntak av giganter som Massive Attack og Portishead var det få eller ingen som klarte å skape minneverdig, rendyrket trip hop i 2000. Elementer fra stilen ble riktignok godt ivaretatt av Ulver (Perdition City), The For Carnation (på sitt selvtitulerte album) og The Third Eye Foundation (Little Lost Soul), men som egen sjanger var tiden i ferd med å løpe fra trip hop. Dermed endte Lushlife opp som for lite og for sent til å fange interessen.

Etter at Bowery Electric ble lagt på hyllen, ga Schwendener ut albumet Sola under aliaset Echostar i 2003. Blant Chandlers senere arbeider var The Tuning of the World, en 24 timer lang komposisjon med minimalistiske droner og flytende ambientpassasjer som strakte seg mot det uendelige.

Rating: 6/10