Jorma Kaukonen – Jorma (RCA LP, 1979)

1) Straight Ahead; 2) Roads and Roads &; 3) Valley of Tears; 4) Song for the High Mountain; 5) Wolves and Lambs; 6) Too Long Out / Too Long In; 7) Requiem for an Angel; 8) Vampire Women; 9) Da-Ga Da-Ga

Etter at Hot Tuna var historie, for nå, turnerte Kaukonen som soloartist. Jack Casady ble med i det nye bandet SVT sammen med blant andre Nick Buck fra Hot Tuna. SVT ga ut et par singler i 1979 og en EP i 1980, før de slapp sitt eneste album i 1981. Også Kaukonen ble etter hvert med i et band, Vital Parts, men før det rakk han å gi ut sitt andre soloalbum.

I motsetning til på solodebuten Quah, hvor han samarbeidet med Tom Hobson, opererte Kaukonen alene denne gangen. Han fikk riktignok hjelp av produsent David Kahne (som senere oppnådde stor suksess gjennom samarbeid med blant andre Paul McCartney, Fishbone, The Strokes, The Bangles, Romeo Void, Stevie Nicks, New Order og Lana Del Rey), men all sang og musisering sto Kaukonen for selv.

Jorma var en lavmælt plate med kun akustiske og elektriske gitarer og sang. Kaukonens gitarer var lå i flere lag. De ni sporene besto av syv originallåter og to coverlåter. Den ene var Vampire Women, en obskur deltablues fra 1933, opprinnelig spilt inn av en viss Spark Plug Smith. Her viste Kaukonen nok en gang frem sin forkjærlighet for den akustiske bluesen fra før andre verdenskrig. Også hans egen Too Long Out/Too Long In var bluesbasert. Her drev han låten frem med akustisk gitar, mens elektriske toner kommenterte og hisset i bakgrunnen. Dessverre var resultatet vel traust og smått gammelmanns-aktig, til tross for at Jorma ennå ikke hadde fylt 40 år.

Too Long Out/Too Long In var den eneste av originallåtene som var rent bluesbasert. De seks øvrige var typiske for Kaukonen, med en kombinasjon av folk, klassisk rock og selvsagt blues. Det var flere sterke låter her, særlig de tre første på platen, og ingen var direkte svake, selv om flere var mer alminnelige enn originale. Mest vellykket var den sære og vakre Valley Of Tears, en sang han skulle vende tilbake til mange ganger senere i karrieren, og som ofte dukket opp på konsertene hans. Den kledde det enkle oppsettet med gitarer og sang. Det samme gjaldt den vare Song For The High Mountain.

På flere av de andre sangene var arrangementene litt begrensende. Straight Ahead, Roads And Roads & samt Requiem For An Angel hadde alle fortjent full bandbesetning. Uten trommer og bass i ryggen ble det noe uforløst over dem. Da-Ga Da-Ga, den andre coverlåten, lå som en liten ettertanke til slutt. Det var et kort dikt av den finske avantgardisten M. A. Numminen, fremført av Kaukonen uten annen instrumentering, som en opplesning mer enn en sang, fremført med stemme og litt atonalt gitarpludder som bakgrunn. 

Rating: 6,5/10