The Cramps – Look Mom No Head! (Enigma cd, 1991)
1) Dames, Booze, Chains and Boots; 2) Two Headed Sex Change; 3) Blow up Your Mind; 4) Hard Workin’ Man; 5) Miniskirt Blues; 6) Alligator Stomp; 7) I Wanna Get in Your Pants; 8) Bend Over, I’ll Drive; 9) Don’t Get Funny with Me; 10) Eyeball in My Martini; 11) Hipsville 29 B.C.; 12) The Strangeness in Me
I 1991 forlot Candy Del Mar og Nick Knox The Cramps. Del Mars opphold i bandet varte bare i noen år, men Knox takket av etter å ha vært med fra 1977. Knox flyttet hjem til Garfield Heights i Ohio, og holdt en lav profil frem til han døde i 2018. Hans siste offentlige opptreden var med proto-punkerne The Pagans i 2003. Han spilte trommer på noen låter på et album med Cheese Borger And The Cleveland Steamers i 2013. Ellers var det stille. Etter å ha vært medlem av det legendariske punkbandet The Electric Eels og så The Cramps hadde han ingen ting å bevise.
Knox erstatter var ingen hvem som helst. Jim Sclavunos hadde spilt med Lydia Lunch i Teenage Jesus and the Jerks, Beirut Slump og 8 Eyed Spy, og hadde også vært innom Sonic Youth og Tav Falco’s Panther Burns. Etter perioden i The Cramps ble han langvarig medlem i Nick Cave & The Bad Seeds. Bassist Slim Chance var et mer ubeskrevet blad, men hadde vært i punkbandet Mad Daddies.
Den nye besetningen spilte inn i Look Mom No Head! i Ocean Way Studios i Hollywood i løpet av tre uker sommeren 1991. Poison Ivy produserte, som vanlig. Hun og Lux stilte som vanlig med egenskrevne sanger, åtte i tallet, mens det også var plass til fire coverlåter. På en av disse fire hadde de med seg ingen ringere enn Iggy Pop. Miniskirt Blues ble opprinnelig gjort av Flower Children tilbake i 1967, og ble gjort som garasjerock. The Ig lå bak Lux og rumlet på kledelig vis, i en låt som ikke var blant de sterkeste The Cramps hadde gjort. De lyktes bedre med den syke bluesen The Strangeness In Me, opprinnelig en obskur b-side på en singel med The Runabouts fra tidlig sekstitall. Også The Sparkles’ Hipsville 29 B.C. fra 1967 var vellykket, som et stykke garasjerock av god klasse. Den fjerde coverlåten var også en blues, Cooder, Nitzsche og Schraders Hard Workin’ Man, som The Cramps fikk godt til.
De fire coverlåtene fortalte om en større andel blues og garasjerock enn tidligere, noe som medførte at bandet delvis forlot sitt unike univers og ble mer alminnelige. Så var det fortsatt flest eksempler på deres karakteristiske og særegne stil, med rockabilly, surf og rock & roll. Tekstene varierte fra det grisete, pornografiske (I Wanna Get in Your Pants, Bend Over, I’ll Drive ) til det rabiate, tegneserieaktige (Blow Up Your Mind, Eyeball In My Martini).
Look Mom No Head! var jevnt underholdende, men holdt ikke samme nivået som tidligere album. Det var for mange sanger på det jevne, og om det ikke låt baktungt, så var kvartetten mindre fremme i skoa denne gangen. The Cramps lagde aldri en dårlig plate, men denne gangen gikk de til tider på autopilot. Likevel reddet de seg i land på ren naturkraft; Lux var fortsatt sitt infernalske jeg i Alligator Stomp, Dames, Booze, Chains and Boots, Bend Over I’ll Drive og Eyeball In My Martini, og Poison Ivy var fortsatt den raffeste gitaristen i rockeland. Og den nye rytmeseksjonen stod ikke tilbake for Knox/Del Mar.
Rating: 7/10
