Blue Oyster Cult – On Your Feet Or On Your Knees (Columbia 2LP, 1975)

1)The Subhuman; 2) Harvester Of Eyes; 3) Hot Rails To Hell; 4) The Red And The Black; 5) Seven Screaming Diz-Busters; 6) Buck’s Boogie; 7)Last Days Of May; 8) Cities On Flame; 9) ME 262; 10) Before The Kiss (A Redcap); 11) Maserati GT (I Ain’t Got Yoy); 12) Born To Be Wild

Det doble livealbumet var en av syttitallets faste innslag fra alle store band, og da særlig frem til punken sprengte en del vaner og uvaner i filler. Det er ikke tvil om at mange av disse liveplatene ble oppfattet som unødvendige og dinosauriske, sett i lys av punk og indie-eksplosjonen som skulle komme. Med etterpåklokskapens briller på fortoner det hele seg annerledes; det finnes mange fine dokumenter over de klassiske rockgruppene bevart på disse ofte monstroøse, utbrettscoverbelagte utgivelsene. Det doble livealbumet var på mange vis en konsekvens av utstyrsutviklingen fra slutten av sekstitallet og fremover, hvor lydnivå ikke lenger var en begrensing for størrelse på konsertlokaler og sceniske ambisjoner. Det doble livealbumet dokumenterer rockens potente reisning som kunstform og kommersielt potensiale overfor de store massene.

Og Blue Oyster Cult skulle ikke spare på livekruttet. Mellom 1975 og 1982 skulle BOC utgi to doble og et enkelt livealbum.

On Your Feet Or On Your Knees ble sluppet i april 1975, og består av materiale fra turneringen etter utgivelsen av det tredje studioalbumet Secret Treaties. Tolv låter totalt, hvorav tre fra hver av de tre første albumene, samt to coverlåter og det faste konsertinnslaget Buck’s Boogie.

Opptakene er gjort i april og oktober 1974, på en rekke steder i USA. Opptak fra New York, Portland, Seattle, Arizona, Long Beach New Jersey og Vancouver, Canada er med på albumet. Det fremgår dessverre ikke hvor de forskjellige låtene er tatt opp, men det er enkelt å konstatere at BOC på denne tiden var et fett liveband. Gruppa var i stand til å gi materialet fra studioplatene ekstra liv og tilføre arrangementene nye elementer. Særlig var Allen Lanier aktivt med synthesizer og keyboards, og tar større plass live enn hva han gjorde på studioplatene. Det ble gitt rom for mer gitareksesser også, og en låt som Seven Screaming Diz-Busters strekkes ut og gis mer liv fra scenen enn på plate. The Subhuman gis en fet synthoverhaling og The Red And The Black nærmer seg punkrocken, som hadde begynt å røre på seg i New York på denne tiden.

Buck’s Boogie er liveglansnummeret til Donald «Buck Dharma» Roeser, og var sikkert gøy å oppleve live, men på plate blir det litt traurig instrumentalboogie. Heller ikke den avsluttende versjonen av Steppenwolfs gamle traver Born To Be Wild hever seg opp mot BOCs originalmateriale her. Siste av låtene som ikke er utgitt tidligere er en versjon av Jimmy Reids I Ain’t Got You. Her riktignok med litt endret tekst og under nytt navn – Maserati GT (I Aint’ Got You).

On Your Feet Or On Your Knees klatret helt opp til 22 plass på albumlistene i USA, og ble dermed det albumet fra BOC som har nådd høyest på salgslistene.

Omslaget er verdt noen ord. En latterlig kul tegning av en limo utenfor en kirke, med BOC logoen viftende fra et flagg. Og et svært tidlig eksempel på en «heavy metal logo», hvor bandnavnet gis en metallisk overhaling. Det hele peker frem mot utallige bandlogoer i metalland, og en kunstart som black metal har tatt så langt at det ikke lenger er mulig å lese bandnavn.

BOC har altså skylda.

Rating: 8/10