Art Bears – The World As It Is Today (Recommended Records LP, 1981)

1)The Song of Investment Capital Overseas; 2) Truth; 3) Freedom (Armed) Peace; 4) Civilisation; 5) Democracy; 6) The Song of the Martyrs; 7) Law; 8) The Song of the Monopolists; 9) The Song of the Dignity of Labour Under Capital; 10) Albion, Awake!

Art Bears rakk å lage et tredje album før gruppa gikk i oppløsning. Og svanesangen The World As It Is Today er deres beste album.

The World As It Is Today ble innspilt i Sunrise Studio i Sveits, som forgjengeren. Og også denne gangen med Etienne Conod som tekniker.

Musikalsk sett er Art Bears tredje album en fortsettelse og en forsterkning av forgjengeren Winter Songs. En kald og lukket, nesten industrielt trykkende rock-musikk, med skarpe kanter og stor oppfinnsomhet. Også her er det musikalske uttrykket preget av aktiv bruk av studio som instrument; tapeeksperimenter, lydeffekter og faseforskyvninger av lyd forsterker det grimme uttrykket. Tidvis er The World As It Is Today enda villere og mer uregjerlig enn forgjengerne. Freedom (Armed Peace) er unik i så henseende; Krause skriker av sine lungers fulle kraft der hun proklamerer en bitter tekst om undertrykkelse, slaveri og sult. Her settes skapet grundig på plass, med en intensitet og et dypt følt sinne som de færreste matchet. Langt mer punk enn punk noengang ble. Du skal helt ut til de ytterste landskapene av amerikansk hardcore for å finne noe som kan måle seg med aggresjonen som utspilles på The World As It IS Today.

Så er da Cutlers tekster på The World As It Is Today beinharde kommunistiske proklamasjoner, som isolert fra musikken fremstår som voldsomt parolemessige – helt ut i det parodiske. Åpenbart motivert av de triste tidene verden opplevde, med galningene Thatcher og Reagan, som på hver sin kjøl bygde ned det de kunne av velferdsordninger og sosiale sikkerhetsnett, banker han til med den aller største slegga. Låttitler som «The Song of Investment Capital Overseas», The Song of the Monopolists» og The Song of the Dignity of Labour Under Capital» sier det aller meste.

Når musikken legges til disse kommunistiske tekstskrikene fortoner det hele seg imidlertid ganske så annerledes. Sammen med Frith og Cutlers spill, de spiller nok en gang alle instrumenter, Krauses ilske sang og et vell av studioeffekter, skaper tekst og musikk en dystopi som pirrer og varer.

Ti spor på drøyt tredve minutter, med krevende rockmusikk som er like sterk og relevant i dag som den gang det begav seg.

Anti-easy listening.

Rating: 8,5/10