Butterfield Blues Band – Keep On Moving (Elektra LP 1969)

1) Love March; 2) No Amount Of Loving; 3) Morning Sunrise; 4) Losing Hand; 5) Walking By Myself; 6) Except You; 7) Love Disease; 8) Where Did My Baby Go; 9) All In A Day; 10) So Far, So Good; 11) Buddy’s Advice; 12) Keep On Moving.

1969 var et begivenhetsrikt år for Paul Butterfield. Han deltok i sessions i Chicago, under ledelse av produsenten Norman Dayron, hvor Muddy Waters ledet et storslagent lag av musikere på innspillinger som skulle ende opp på det herlige dobbeltalbumet Fathers And Sons. Her deltok Donald «Duck» Dunn, Otis Span, Mike Bloomfield, Sam Lay, Buddy Miles og Paul Butterfield. Flott album fra et legendarisk lag. Butterfield Blues Band spilte også på Woodstock-festivalen dette året.

Nytt år medførte også nytt album fra Butterfield Blues Band, som vanlig var på seksti og syttitallet – utgivelsestakten var intens. Og nok en gang var det endringer i bandbesetningen. Etter at både Elvin Bishop og Mark Naftalin forlot bandet på slutten av 1968, var Paul Butterfield eneste originalmedlem tilbake. Nye medlemmer var Fred Beckmeier på bass og Howard «Buzz» Feiten på gitar og keyboards. Blåsertrioen var fortsatt på plass og skulle sette sin preg på også dette albumet.

Elektra ønsket mer kommersiell suksess fra bandet, og den erfarne r&b produsenten og låtskriveren Jerry Ragovoy ble hyret til å produsere Keep On Moving. Han bidro også med to låter, og spilte piano på deler av plata.

Alle gode intensjoner til tross, på Keep On Moving er det lite liv og nye ideer. Albumet bærer preg av slitasje og idetørke. Bandet spiller selvfølgelig kompetent og Butterfield synger godt, men låtmaterialet er lite oppfinnsomt og det hele låter litt utdatert. Med tanke på de voldsomme omveltningene populærmusikken gjennomgikk på denne tiden er det merkelig at en oppegående mann som Paul Butterfield ikke klarte å gjøre mer ut av inspirasjonskilder og momentet som forelå.

Bandet spilte syv låter på Woodstock, hvorav en kom med på albumet som ledsaget filmen om giganthappeningen. Sporet som kom med var merkelig nok den uvanlig mislykkede hippieflørten Love March, som også er åpningsporet på Keep On Moving. Over en flat marstakt remjes det om å «sing a happy song», en slags anti-krigs sang (som definitivt var på sin plass isolert sett). Et stykke fra villskapen og den opprørske energien som dominerte East-West, for å si det pent.

Musikalsk sett er Keep On Moving en fortsettelse av In My Own Dreams. Det dras voldsomt til med blåsere, funky rytmer og høy energi, men på låtsiden er det magert. Og den veldige intensiteten gjør det hele enda mer masete og avslørende for manglende låtmateriale.

I all rettferdighet så må det sies at produksjonen er god og at det er noen lyspunkter tross alt. Jerry Ragovoy, som hadde skrevet klassikere som Time Is On My Side og Piece Of My Heart, visste hvordan man skrev låter. Hans Where Did My Baby Go er helt ok her. Gruppa gjør også en grei versjon av traveren Walking By Myself, med fint gitararbeid av Feiten. Tittelsporet er også hørbart, hvor Butterfield breier seg i en ok soulballade. Men ellers er det ikke all verden. Plata solgte heller ikke godt og nådde bare 102 plass i USA.

Rating: 5/10