Butterfield Blues Band – Live (Elektra 2LP, 1970)

1) Everything Going To Be Alright; 2) Love Disease; 3) The Boxer; 4) No Amount Of Loving; 5) Driftin’ And Driftin’; 6) Intro To Musicians; 7) Number Nine; 8) I Want To Be With You; 9) Born Under A Bad Sign; 10) Get Together Again; 11) So Far, So Good.

Når vi kommer frem til 1970 er det lite igjen av kommersiell suksess og oppmerksomhet rundt Butterfield Blues Band. Det skjer utrolig mye i poplærmusikken i de ti årene fra 1965 til 1975, og når vi kommer midtveis i denne perioden er dette fine storbandet litt hektet av utviklingen. Fra å være et progressivt og oppfinnsomt band som fornyet Chicago bluesen, har de gått til å være et litt kjedelig jazzrock/soul band som ikke makter å løfte seg over det forutsigbare. Det hele låter litt kjedelig, rett og slett.

Som seg hør og bør på denne tiden måtte det slippes et livealbum, og det måtte selvsagt være dobbelt. Live ble spilt inn på The Troubadour i Los Angeles over to kvelder i mars 1970 og utgitt i desember samme år.

Det var ikke mye Chicago-blues igjen i det gruppa leverte fra scenen i 1970, og det er synd. Med den musikken som ble levert her fremstod Butterfield Blues Band som et 2. divisjons brass rock band, et godt stykke bak Blood, Sweat & Tears, Chicago og en haug med engelske grupper som opererte i det samme terrenget på dette tidspunktet.

Det er ikke tvil om at gruppa var et imponerende skue live, sjekk utbrettscoveret – for et kult oppsett! Og det er heller ikke tvil om at gruppa ga det de hadde, men det hele låt likevel ikke spesielt tøft eller frempå – til tross for Paul Butterfields eminente munnspill og en fet blåserseksjon tilstede gjennom det hele. En gitarist av kaliber Bloomfield, eller Elvin Bishop for den skyld, var sårt savnet; en bister gitarjævel som kunne droppe litt ondskap i gryta hadde gjort en forskjell.

Men helsvart ble det selvsagt ikke med så gode musikere. Driftin´And Driftin ble gjort i en fin versjon, denne har alltid vært en favoritt hos undertegnede. Det var også god energi i åpningsporet Everything Going To Be Alright.

Born Under A Bad Sign var imidlertid ikke på høyden i livetapning, og Get Together Again var bare ille; en allsangvariant som står og tråkker i sin egen kjipe salat.

Ellers var det mye jazzete jamming, som ikke er riktig fri og ikke riktig funky, det blir vanskelig å holde konsentrasjonen.

I et tid med en stabel fete livealbum som The Whos Live At Leeds, Stones Get Yer Ya-Yas Out, Miles Davis´ Bitches Brew og Grateful Deads Live (69) låt dette unektelig tamt.

Men det er morsomt at wonderkid og supermann Todd Rundgren produserte dette livealbumet.

Det visste du ikke.

Rating: 5/10