The Animals – Before We Were So Rudely Interrupted (Barn Records LP, 1977)

1) Brother Bill (The Last Clean Shirt); 2) It’s All Over Now Baby Blue; 3) Fire On The Sun; 4) As The Crow Flies; 5) Please Send Me Someone To Love; 6) Many Rivers To Cross; 7) Just A Little Bit; 8) Riverside Country; 9) Lonely Avenue; 10) The Fool

I 1977 gjenforente det opprinnelige The Animals seg, under navnet The Original Animals, og slapp albumet Before We Were So Rudely Interrupted. Rasjonale for å gjøre comeback kan selvsagt diskuteres, manglende suksess i andre konstellasjoner hadde sikkert sitt å si. Det er uansett irrelevant, man får la musikken snakke.

Og når det gjelder det musikalske landskapet hadde det rent mye vann i havet på de tolv årene som hadde gått siden denne gjengen spilte sammen. Vi hadde fått tungrock, singer-songwriters, krautrock, glamrock, punk og disco i løpet av bare ti år. Dermed var det lett å flire overbærende og hviske boring old farts om denne gjengen, når de trappet opp i platemarkedet igjen etter alle disse årene.

Alle disse trendene og musikalske utviklingen overså The Animals elegant, her er det ikke spor av hverken disco, punk eller andre moderne tiltak. Before We Were So Rudely Interrupted plasserte seg midt i et bluesrocklandskap, med innslag av soul og rendyrket blues. Herrene Eric Burdon, Alan Price, Hilton Valentine, Chas Chandler og John Steel hadde imidlertid blitt eldre, og den villskapen og energien som løftet de første Animalsinnspillingene var det lite igjen av i 1977. Om man går til Interrupted med håp om mer av det gamle blir du dermed skuffet. Det innebærer ikke at comebacket er uten kvaliteter, men det er en annen innstilling og utøvelse her.

En første lytt kan gi en bekreftelse ala «gjeps, gamle kjipinger holder på», plata er lett tilbakelent og bitvis litt blodfattig. Lytter du nøye finner du likevel gode ting her. Burdon synger fortsatt nydelig, her er pipene inntakt – selv om noe av desperasjonen er slipt av klarer han fortsatt å bære disse låtene uanstrengt. Og plata minner deg på hvilken eminent og undervurdert musiker Alan Price er. Han fyller ut lydbildet på smakfullt vis plata gjennom, det er en sann fornøyelse å høre mannen sammen med sine gamle kumpaner. Og lydbildet er smakfullt og av tiden, men helt fri for flaue moderne innslag; det låter fint. Plata ble produsert av Chas Chandler.

Låtmaterialet er dessverre ikke så veldig spennende. Ni av ti spor er coverlåter og jeg hadde gjerne tatt i mot flere orginalbidrag utover Riverside Country. Riverside Country er en sløy blues som funker fint. Burdon og co gjør selvsagt ikke skam på materialet her, men mye blir «nok en versjon av den låten gitt». Det er synd, for høydepunktene her er herlige.

Best er versjonen av Dylans It’s All Over Now, Baby Blue. En flott versjon, kanskje min favorittversjon av denne klassikeren. Åpningssporet Brother Bill, av Leiber, Stoller og Otis, stomper fett av gårde. Her finner gruppa grooven og det gynger. Og Burdon er konge.

Ellers er det ujevnt, aldri dårlig som sagt, men litt halvveis.

The Animals var ikke den heiteste billetten i 1977 og plata nådde kun 70 plass i USA og kom ikke inn på listene i UK.

Rating: 6/10