Amon Duul – Experimente (Timewind 2LP, 1984)

1) Special Track Experience No. 1; 2) Special Track Experience No. 2; 3) Special Track Experience No. 3; 4) Spe­cial Track Experience No. 4; 5) Special Track Experience No. 5; 6) Special Track Experience No. 6; 7) Spe­cial Track Experience No. 7; 8) Spe­cial Track Experience No. 8; 9) Spe­cial Track Experience No. 9; 10) Spe­cial Track Ex­pe­ri­ence No. 10; 11) Spe­cial Track Experience No. 11; 12) Spe­cial Track Experience No. 12; 13) Spe­cial Track Ex­pe­ri­ence No. 13; 14) Spe­cial Track Experience No. 14; 15) Spe­cial Track Experience No. 15; 16) Spe­cial Track Ex­pe­ri­ence No. 16; 17) Spe­cial Track Experience No. 17; 18) Spe­cial Track Experience No. 18; 19) Spe­cial Track Ex­pe­ri­ence No. 19; 20) Spe­cial Track Experience No. 20; 21) Spe­cial Track Experience No. 21; 22) Spe­cial Track Ex­pe­ri­ence No. 22; 23) Spe­cial Track Experience No. 23; 24) Spe­cial Track Experience No. 24.

Så skulle det komme ytterligere en utgivelse fra innspilingene som Amon Duul gjorde i løpet av noen få dager i 1969. Og nok en gang et dobbeltalbum. Dermed skulle det tilsammen bli utgitt ikke mindre enn åtte platesider fra disse innspillingene. Og det er ingen tvil om at dette er vel mye. Disaster var nettopp det – en katastrofe. Experimente, som kom ut før i 1984, er marginalt bedre, men det er ingen grunn til å ramle på ryggen av beundring av det som befinner seg på disse fire platesidene.

Som på forgjengeren er det særdeles mye formålsløse perkusjonsjamming, uten nevneverdig musikalitet eller ideer å spore, men det faktum at slammeret er delt opp i 24 korte snutter gjør det hele mer fordøyelig. Uten at det på noen måte kan sies å være en sjelsettende musikalsk opplevelse.

Experimente er vel egentlig en bootleg, eller i beste fall en «gråmarked» utgivelse, og det er vanskelig å forstå at verden trengte denne. Det er en god del hundre krautrockalbum du kjøper får du starter jakten på det makkverket her.

Rating: 2,5/10