Alice Cooper – Love It To Death (Warner LP, 1971)

1) Caught In A Dream; 2) I’m Eighteen; 3) Long Way To Go; 4) Black Juju; 5) Is It My Body; 6) Hallowed Be My Name; 7) Second Coming; 8) Ballad Of Dwight Fry; 9) Sun Arise.

Da Warner Brothers kjøpte Straight Records fra Frank Zappa i 1970, fikk Warner med seg den skrudde gjengen Alice Cooper som en del av pakka. Warner lurte nok hva de skulle gjøre med denne  uregjerlige gjengen, og selskapet valgte til slutt å teste ut gruppas kommersielle potensiale gjennom å slippe en singel. Singelen I´m Eighteen, sluppet i november 1970, ble gruppas kommersielle gjennombrudd med en 21 plass på listene i USA, og sørget for at Alice Cooper fikk spille inn album på Warner Brothers.

I´m Eighteen er en hard rock klassiker, en fengende låt med en raspende og utålmodig Alice i front. Han spytter ut en tekst som bedre enn noe annet beskriver uroen og den uforløste energien i en atten år gammel guttekropp:

Lines form on my face and hands
Lines form from the ups and downs
I’m in the middle without any plans
I’m a boy and I’m a man

I’m eighteen
And I don’t know what I want
Eighteen
I just don’t know what I want
Eighteen

I gotta get away
I gotta get out of this place
I’ll go runnin’ in outer space
Oh yeah

Dermed hadde gruppa levert en låt som har blitt selve beskrivelsen på hormonforvirring hos unge herrer.

Gruppa flyttet hjem til Detroit etter noen år på vestkysten og gikk i studio med den unge produsenten Bob Ezrin og den mer erfarne Jack Richardson. Ezrin skulle de neste førti årene produsere omtrent alt som kan krype og gå av store artister, han har jobbet med alle fra Pink Floyd til Deep Purple, Lou Reed, Peter Gabriel og en uendelig liste andre.

Ezrin insisterte på at gruppa strammet opp soundet sitt gjennom eviglange økter i øvingslokalene, og det ga resultater. Da Alice Cooper gikk i studio i desember 1970 var det med et sett tett, brutalt fengende låter, som til det fulle realiserte gruppas potensiale. Love It To Death er gruppas første virkelig minneverdige album, og starten på en gullrekke både kunstnerisk og kommersielt. Albumet nådde 35 plass på albumlistene i USA, og solgte etter hvert til platina.

Omslaget setter stemningen. Et svart/hvitt bilde av gruppa i all sin skitne og rampete prakt – Alice med fingeren ut gjennom buksa – ved første øyekast ser det ut som hans edle deler stikker frem. Omslaget appellerte til ungdom på jakt etter noe foreldrene definitivt ikke lette etter; en følelse av fare og opprør. Alice Cooper var nå også i gang med sine beryktede sceneshow, med alt fra sminke, slanger og pisker til illusjoner av mentale lidelser ravende over scenen. Det siste materialisert gjennom låta Ballad Of Dwight Fry, hvor Alice inntar rollen som utargerende mentalpasient. Dwight Fry er en hommage til skuespilleren Dwighte Frye, som gestaltet en rekke gale personligheter på film, Dracula inklusive. Ballad Of Dwight Fry er en langstrakt ballade, med solid løft i refrenget. Låten peker frem mot endel av det mer «teatralske» materialet gruppa skulle produsere på de kommende platene.

Den andre lange låten platen er Black Juju, som strekker sine skumle tentakler ut over drøye ni minutter. En skummel, gotisk rocker med klare drag av mørk psykedelia og The Doors. Litt unødvendig lang er den, effekten hadde kanskje vært enda bedre om den hadde vært kuttet ned noen minutter. Avslutningssporet Sun Arise, en versjon av Rolf Harris sin hit fra 1963 funker sånn passe. Merkelig valg.

Resten av Love It To Death består av melodisterk, fet hard rock. Vi spinner rett ut i nirvana med åpningssporet Caught In A Dream, med tett og fett spill. Ingen tvil om at Bob Ezrins insistering på samspill og øving ga resultater. Deretter smeller I´m Eighteen inn, jeg gliser fortsatt like fårete når jeg hører denne førtifem år senere. Long Way To Go følger på, en hypergarasjerocker, denne må gjort seg formidabelt live.

Side to åpner med nok en teenager klassiker; Is It My Body er sleazy og dypt fengende. Det lukter kjønn, det lukter fare; hormoner flyr gjennom lufta og låta bankes frem på enkle trommefigurer og gitarer i alle kanaler. Herlig.

Hallowed Be Thy Name er heller ikke snau; Alice som profet med religiøse fantasier i en syk verden. Effektivt spill og en strammere produksjon enn tidligere får frem potensiale i musikken. Etter dette roer vi oss litt ned med Second Coming, en hard rock ballade med stenk av britisk sekstitall. Slett ikke verst.

Love It To Death er en nestenklassiker, som for første gang slipper beistet Alice Cooper løs i populærkulturen. Og er dermed starten på en lang og hompete reise.

En temmelig vill en.

Rating: 8,5/10