Alice Cooper – The Alice Cooper Show (Warner Brothers LP, 1977)

1) Under My Wheels; 2) I’m Eighteen; 3) Only Women Bleed; 4) Sick Things; 5) Is It My Body; 6) I Never Cry; 7) Billion Dollar Babies; 8) Devil’s Food/The Black Widow; 9) You And Me; 10) I Love The Dead/Go To Hell/Wish You Were Here; 11) School’s Out

King Of The Silver Screen-turneen til Alice Cooper resulterte i 51 konserter i 1977. To av kveldene var på Aladdin Hotel i Las Vegas 19 og 20 august. Disse kveldene ble det foretatt opptak med tanke på et livealbum, og The Alice Cooper Show ble sluppet i desember 1977.

Alice hadde med seg kjente folk på scenen; Steve Hunter og Dick Wagner på gitarer, Prakash John på bass, Fred Mandel på keyboards og Whitey Glan på trommer. Alle  musikere som hadde spilt på Coopers foregående studioalbum. Materialet som ble spilt  var en god blanding av gammelt og nytt stoff. De største hitsene var selvsagt representert, det var umulig å unngå Under My Wheels, I’m Eighteen, Is It My Body, Billion Dollar Babies og School’s Out. Av nyere ting ble Unfinished Sweet, Escape, It’s Hot Tonight, Lace and Whiskey og King of the Silver Screen spilt disse to kveldene. Dessverre er ingen av de sistnevnte med på albumet. På The Alice Cooper Show er det kun plass til hitene, inkludert de tre balladene Alice hadde fått inn på listene fra sine tre første soloalbum; Only Women Bleed, I Never Cry og You And Me.

Isolert sett er det selvsagt ingenting i veien med materialet på plata; sterke låter, godt spill og sterk vokal av Alice. Bandet er suverent; to kule gitarister som uten problemer skaper nødvendig liv og dynamikk,  og får frem nyanser og teksturer. Studerer du setlistene som ble spilt disse to kveldene i Las Vegas vil du se at det har vært klippet og hoppet friskt. Settet var på nitten låter begge kvelder, som ble kuttet ned til elleve på plata. Det medfører dessverre at mye av dramaturgien i livesettet forsvant på veien. Og når du vet hvor viktig det er i et Alice Cooper show blir det hele litt tamt. Dessuten hadde det vært  gøy å høre låter som Escape og It’s Hot Tonight i livetapning. En bedre løsning hadde vært å slippe et dobbeltalbum med hele showet. Fortsatt hadde vi manglet det visuelle, men vi hadde i alle fall fått showet slik det utspant seg.

Alice har aldri vært glad i dette livealbumet selv, og det har nærmest vært forsøkt utradert av katalogen hans. Så galt er det ikke, og akkurat det har jeg aldri forstått.  Selv om ikke vi snakker om et klassisk livealbum og det er mangler i dramaturgi og helhet, er det som sagt bra spilt og fremført.

Jeg er glad jeg har’n i hylla.

Rating: 6/10