AFX (Aphex Twin) – Chosen Lords (Rephlex cd, 2006)

1) Fenix Funk 5; 2) Reunion 2; 3) Pitcard; 4) Crying In Your Face; 5) Klopjob; 6) Boxing Day; 7) Batline Acid; 8) Cilonen; 9) PWSteal.Ldpinch.D; 10) XMD 5a

I løpet av 2005 slapp Richard James hele  elleve 12″ EPer i løpet av kort tid. Alle hadde tittel Analord, og var nummerert fra 1 til 11. Han brukte aliaset AFX, det av alle hans alias som er tettest knyttet til «hovedbølet» Aphex Twin. Analordserien inneholdt tilsammen 42 spor. Den oppvakte forstår at James benyttet analogt utstyr når han skrudde sammen disse 12″. Her var trommemaskinene Roland 303, 808 og 909 i full vigør, sammen med diveres vanskelig tilgjengelig maskineri, som eksempelvis syntheziseren Synto Fenix. James anstrengte seg for å gå old school her, han tok musikken opp på magnetic tapes og ga den ut fortløpende på 12″ vinyl.

Etterhvert ble deler av materialet samlet på cden Chosen Lords, og senere utvidet han konseptet ved å tilgjengeliggjøre ytterligere 20 spor for nedlasting. Chosen Lords inneholder 10 spor med til sammen 56 minutters musikk, og må sies å være et ok uttrekk fra vinylutgivelsene, selv om ikke alle utgivelsene i serien er representert.

Det er ikke bare utstyr, innspillingsmedium og format som har et retroskjær over seg, også musikken smaker av nostalgi. Nostalgi som tidlig elektronisk dansemusikk, med konsesjoner til Detroit tekno, Aphex Twins tidligste utgivelser og musikken som dundret ut av industrilokaler i England under the summer of love part 2, i 1989. Da var tekno og elektronisk dansemusikk for alvor i støpeskjea i London, og ble blandet sammen med danseorienterte rockband som Happy Mondays, Primal Scream og The Stone Roses. Rockdelen av denne bølgen falt rimelig raskt flatt til marken, der det ene bandet etter det andre ikke fant veien videre, og enten ble oppløst eller endret stil til et tradisjonelt rockuttrykk.

Den elektroniske musikken fant definitivt veien videre og ble etterhvert den dominerende og toneangivende bunnplanken for mye engelsk musikk av høy kvalitet. I skyggen av den lett håpløse Britpopbølgen (unntak for Pulp og Blur) skapte blant andre Aphex Twin ny og varig musikk. I dette lyset er Chosen Lords artig lytting, men musikken bringer ikke noe spesielt nytt til bordet for den trofaste Aphex Twin/AFX lytter. Sammenholdt med det Aphex Twin skapte utover nittitallet er det hele relativt primitivt og endimensjonalt i sitt fokus på dansegulvet.

Det er lite av de overraskende vendingene, de voldsomme teksturene og den elleville rytmikken som kjennetegner eksempelvis Selected Ambient Works I & II, I Care Because You Do og The Richard D. James Album. Samtidig er det overskudd og humør i musikken på Chosen Lords, som gjør det hele til hyggelig og uforpliktende lytting. Det er ikke vanskelig å forstå at mannen koste seg når han lagde dette, det må ha vært et overskuddsprosjekt. Samtidig medfører de enkle virkemidlene og det nådeløse fokuset på enkle beats og lite utbygd lydbilde at musikken alminneliggjøres mer enn godt er. AFX senker seg ned til et nivå hvor den jevne teknoartist opererer, et godt stykke under Aphex Twins tidvise geniale nivå.

Oppsummert blir Chosen Lords mest for fans og for de som har et nært forhold til tidlig elektronisk dansemusikk. For andre er det mye annet i Aphex Twin katalogen som bør høres først.

Rating: 6/10