Amon Duul II – Made In Germany (Nova 2LP, 1975)

1) Overture; 2) Wir Wollen; 3) Wilhelm Wilhelm; 4) SM II Peng; 5) Elevators Meet Whispering; 6) Metropolis; 7) Lud­wig; 8) The King’s Chocolate Waltz; 9) Blue Grotto; 10) Mr. Kraut’s Jinx; 11) Wide Angle; 12) Three-Eyed Overdrive; 13) Emigrant Song; 14) Loosey Girls; 15) Top Of The Mud; 16) Dreams; 17) Gala Gnome; 18) 5.5.55; 19) La Krautoma; 20) Excessive Spray

I 1975 hadde mesteparten av kraften i den opprinnelige krautrocken fislet ut. Kraftwerk og Tangerine Dream hadde selvsagt løftet seg og gått videre til å bli banebrytende og sjangerdefinerende grupper innen elektronisk musikk. Sammen med Brian Eno faktisk de to viktigste inspirasjonskildene for electronica-artister de neste førti årene. Can spilte en helt sentral rolle i utviklingen av avantrock og postpunk, blant mye annet.

Og Amon Dull II? Da mange trodde at gruppas kreative juice var klemt ut for godt, smalt de til med en rockopera – intet mindre. Et dobbeltalbum med tyve spor, med til sammen sytti minutters spilletid, som fint fulgte opp de undervurderte forgjengerne Vive La Trance og Hi Jack.

Før innspillingen av Made In Germany var det som vanlig utskiftinger i bandet. Lothar Meid sluttet nok en gang og dermed var Robby Heibl tilbake på bass. I tillegg utvidet gruppa med en tredje gitarist, Nando Tischer. Tischer skulle ha vesentlige bidrag på Made In Germany, han var med på å skrive syv av sporene.

Made In Germany er en storslagen rockopera som tar for seg forskjellige leie og tragiske hendelser og perioder i de seneste hundre årene i tysk historie. Her er både Kong Ludwig, Hitler og flere med. I tillegg dundrer gruppa løs på det tyske samfunnet; blant mye annet får det tyske folks holdninger til media og platebransjen gjennomgå. Made In Germany er på mange vis en intelligent plate om det tyske samfunnet. Albumet er underkjent som rockopera og konseptalbum, og nevnes omtrent aldri når den type album skal diskuteres.

Rockopera til tross, Made In Germany er ikke et progalbum. Ja, det er progressive og nesten symfoniske innslag her, men musikken ligger stort sett nærmere kunstpop; en ambisiøs, men lite høytidelig samling sanger og instrumentaler, som funker fint som et hele. Det er spor av gammel Duul freak-out her også, det skaper liv og uforutsigbarhet og kler albumet godt. Også den svale folkrocken som preget album som Carneval In Babylon og deler av Vive La Trance er representert, sjekk for eksempel Karrers lange, smule Mr. Krauts Jinx.

Made In Germany trenger selvsagt tid, man blir unektelig sittende lenge ved bordet når en slik dose skal fordøyes. Made in Germany er ikke uten svakheter, deler av humoren er litt platt og alle låtene er ikke like sterke. Men materialet gror på deg, og det er mange minneverdige og varige spor å finne.

Gruppas uhøytidelige holdning finnes igjen på coveret også, der medlemmene hadde kledd seg opp i tyske, historiske kostymer. Liksom for å forsikre seg om at ingen skulle ta dette mini-mesterverket alvorlig. Dårlig valg! Bedre da med Renate Knaup som Marlene Dietrich på innercoveret.

Made In Germany fortjener din oppmerksomhet, selv om den ikke ble noen hit når den kom. I USA ble dobbeltalbumet kjapt vraket for en versjon med bare en LP, noe som gjorde det hele meningsløst og lite sammenhengende.

Albumet kan ses på som en siste kollektiv kraftanstrengelse fra Amon Duul II. Flere medlemmer forlot gruppa i frustrasjon over gjeld og manglende suksess etter dette. Karrer og noen flere skulle holde skuta gående frem til 1982, men den kunstneriske kraften skulle aldri bli den samme etter Made In Germany.

Rating: 8/10