Animal Collective – Here Comes The Indian (Paw Tracks cd, 2003)

1) Native Belle; 2) Hey Light; 3) Infant Dressing Table; 4) Panic; 5) Two Sails On A Sound; 6) Slippi; 7) Too Soon

Here Comes The Indian var det første albumet som ble utgitt under Animal Collective-navnet ved første utgivelse, og var også det første albumet hvor alle i The Fab Four deltok i spill og sang. Her traff vi Avey Tare, Panda Bear, Geologist og Deakin, i all sin ungdommelige prakt og pågangsmot, og ikke minst med en god porsjon galskap. For Here Comes The Indian er nok en snodig og vakker plante i Animal Collective blomsterbedet.

Here Comes The Indian består av syv spor på tilsammen 4o minutter, hvor det hele henger sammen i en avantgardistisk tråd. Albumet er langt unna popmusikk, rock og andre låtbaserte sjangere. Her tok Animal Collective strake veien ut i det ukjente.

Plata ble spilt inn på kun tre dager, med påfølgende pålegg av sang hjemme hos Avey Tare. Musikken er fri, søkende og preget av eventyr, mystisisme, merkelige figurer og mild uhygge. Uttrykket er en blanding av droner i loops, tribale rytmer, klapping, ordløs vokal i store flak av misstemning, noise og noe som kan minne om acid folk. Animal Collective benyttet seg av elektronikk, synthezisers, piano, gitar, slagverk, naturopptak og vocoder. Resultatet låter improvisert og ekstremt umiddelbart – og temmelig unikt. Musikalske referanser er ikke lett å hoste opp, men det er spor av Residents syttitallsalbum her; tenk Eskimo fra 1979, og de to første albumene fra 1974.

Stemningen på Here Comes The Indian er dyster, under all musikalsk galskap og friske påfunn. Gruppa var midt oppe i en krise, hvor medlemmene hadde tæret på relasjonene til hverandre gjennom en intens periode, og Geologist stod på farta til å flytte til Arizona for et år. Dermed ble Here Comes The Indian en reise inn i det mørke, enten det gjaldt relasjoner medlemmene i mellom, eller den enkeltes forskning på eget sinn. Det hviler en melankoli og utrygghet over det hele. Albumet er likevel utrolig tiltrekkende. Selv om Here Comes The Indian, sammen med Danse Matanee, er Animal Collectives vanskeligst tilgjengelige album, er det dette jeg vender tilbake til oftest. Jeg finner en hvile og ro i denne musikken, som samtidig har ting å by på ved hver eneste lytting.

Here Comes The indian er ingen brutal freakout ala Danse Matinee. Det musikalske uttrykket er varierert i tempo og hysteri, med noen tyngre utblåsninger underveis. Det lange åpningsporet Native Belle setter standarden, med sin knirkende, elektroniske innledning før galskapen sakte siger på, stopper opp og starter igjen, med syrete tribalfolk pakket i snurrige effekter. Omtrent som om Beach Boys hadde forvillet seg til Twin Peaks og entret den andre dimensjonen.

Det er likevel liten grunn til å trekke frem enkeltlåter fra Here Comes The Indian, denne må høres i sin helhet, brukes tid på og sakte forstår du at noen har tenkt. tenkt på hvordan man skal frigjøre seg fra mørket, fra vriene relasjoner og ting man ikke har lyst til å gjøre. Alt utført med oppfinnsomhet, frihet og sans for avantgardens virkemidler.

Here Comes The India er kaotisk og hektisk på grensen til overenergisk, vakker og inviterende. Plata står igjen som en sentral utgivelse i New Weird America-bølgen, og også som et viktig New York-album fra 00-tallet.

Rating: 8/10