Amon Duul II – Almost Alive (Nova LP, 1977)

1) One Blue Morning; 2) Good Bye My Love; 3) Ain’t Today Tomorrow’s Yesterday; 4) Hallelujah; 5) Feeling Un­easy; 6) Live In Jericho

Den samme besetningen som laget kalkunen Pyragony X i 1976 fortsatte ufortrødent videre, og ga året etter ut albumet Almost Alive. Om Pyragony X skled sakte vekk fra det som hadde definert Amon Duul II, tar Almost Alive et endelig farvel med alt det kjente og kjære. Om du ikke visste at det var Amon Duul II som lå på platetallerkenen, ville du neppe ha drømt om at dette var våre gamle krautrockhelter. På Almost Alive ble Amon Duul II redefinert til et funk-fusion band, med lettere progressive elementer.

Plata inneholder riktignok  lange, semi improviserte låter, men disse trekker ingen    linjer til tidligere album, eller til punk og neue deutsche welle for den sakens skyld. Almost Alive ser heller hen til en modén vestkyst/fusion musikk, med et halvt øye på kommersiell progressive pop ala Supertramp og Genesis. Alle låtene ble skrevet av gruppa i fellesskap, og Jurgen Korduletsch var fortsatt produsent, for fjerde gang på rad.

Det er selvsagt lov til å fornye seg og ønske å fjerne seg fra tidligere meritter. Men selv om vi glemmer all historie, og ser med helt nye øyne på Almost Alive, er det ikke mulig å konkludere med at dette er et godt stykke musikk. Produksjonen er tannløs og bitvis sukkersøt. Gruppa fremstår identitetsløs, nærmest som en gjeng sessionmusikere som leker seg i studio og lager «flinkis»musikk. Resultatet blir pregløst og ofte direkte kjedelig.

Heldigvis finnes det noen lyspunkter. Først og fremst må det tretten minuter lange avslutningsporet Live In Jericho trekkes frem. Her slipper gruppa seg løs i et jammende stykke funky jazzrock med progtendenser. Det fungerer ganske så fint, den produksjonsmessige tvangstrøya er sluppet litt opp, den klamme synthglasuren er tonet litt ned for gitareksesser og lange strekk av perkusjon. Åpningssporet One Blue Morning er også hørbart, selv om cheesen ligger ganske tjukk over det hele, men det fenger i hvertfall med en ok gitarfigur. Resten av materialet på Almost Alive er det vanskelig å forsvare, der den sklir forbi med trøtt spill, trøtt sang og trøtt produksjon; trippelgjesp.

Amon Duul II hadde problemer med plateselskapet sitt på denne tida. Telefunken (eier av Nova) konsentrete seg om popartister, og skjønte lite av hva man skulle gjøre med et band som Amon Duul II. Og når gruppa selv heller ikke skjønte hva de skulle bedrive ble det vanskelig å være denne gjengen i 1977.

Almost Alive ble kun utgitt i Tyskland, Østerrike og Skandinavia. I tradisjonelt gode markeder for Amon Duul II, som Italia, Frankrike, England og USA så fansen ikke snutten av plata. Da blir selvsagt vanskelig. Etter utgivelsen av Almost Alive sluttet trofaste John Weinzierl i Amon Duul II. Han hadde vært med fra starten og hadde fått nok. Det er lett å forstå.

Rating: 4,5/10