Alice Cooper – Dada (Warner LP, 1983)

1) DaDa; 2) Enough’s Enough; 3) Former Lee Warmer; 4) No Man’s Land; 5) Dyslexia; 6) Scarlet And Sheba; 7) I Love America; 8) Fresh Blood; 9) Pass The Gun Around

Dada, det femtende studioalbumet til Alice Cooper (Alice Cooper Band inkludert), skulle bli hans siste på Warner Brothers. Da var det slutt på det langvarige samarbeidet, som hadde vart helt fra Warner kjøpte opp Frank Zappas Bizarre label i 1970. Etter innspillingen av Dada, som ble utgitt i september 1983, ble Cooper innlagt på sykehus på grunn av sine alkoholproblemer. Denne gangen skulle mannens kamp med rusavhengigheten lykkes, men det medførte at han ble borte fra platebransjen i tre år. Tre år uten en plateutgivelse høres ikke så mye ut for store artister i dag, men for en artist som hadde hatt nye utgivelser årlig gjennom syttitallet og det tidlige åttitall, var det et langt avbrekk.

Dada er en hemmelig skatt i Alice Cooper-katalogen. Den er stort sett underkjent av kritikere og rockehistorikere, som nok et mislykket Alice album fra hans periode «in the wilderness». Det er dypt urettferdig. Dada er kanskje ikke et mesterverk, men det er et tvers i gjennom lyttbart album, med gode låter og en produksjon som passer Alice stemme og univers godt. Dada er sammen med From The Inside (1978) hans to beste album fra perioden 1976 til 1983, etter solodebuten i 1975 med Welcome To My Nightmare.

På Dada var to gamle samarbeidspartnere tilbake. Dick Wagner var tilbake for fullt som låtskriver og gitarist, etter det marginale gjestespillet på Zipper Catches Skin. Like viktig var det at Bob Ezrin var tilbake i produsentstolen. Ezrin, som ikke hadde jobbet med Alice Cooper siden den mislykkede Lace And Whiskey, hadde i mellomtiden skaffet seg et stort navn som produsent. Han var blant annet tungt involvert i Pink Floyds The Wall. Det meste av materialet på Dada ble skrevet av Cooper, Wagner og Ezrin i fellesskap.

Ezrin ga Dada et moderne lydbilde med keyboards og synther, kombinert med Alice tradisjonelle gitar-trommer-bass oppsett, noe som kler albumet godt. Dada bærer preg av å være et konseptalbum i tone og tekst, der Alice er tilbake i terrenget mentalt syk ung mann, med leie tanker og handlinger. Sentral i handlingen er Sonny, en figur som har mye til felles med vår venn Steven, fra Welcome To My Nightmare. Dada bevegelsen generelt og Salvador Dali spesielt, hadde også stor innflytelse; omslaget er basert på et maleri av nettopp Dali. I historien klare lys er det lett å tenke at det er en dypt personlig og fortvilet Cooper som spilte inn Dada, hans helse var på et absolutt lavmål og rusproblemene totale. Til tross for at han ikke husker noe fra innspillingene, leverte han en kraftanstrengelse det står respekt av her.

Musikalsk sett er Dada en videreføring av Welcome To My Nightmare og Go To Hell. Dada kombinerer melodisterke pop-rocklåter (Enough Is Enough, I Love America, No Man’s Land, Dyslexia ) med tyngre, seigere saker, som det fine tittelsporet, herlige Flesh Blood og den dystre, pompøse balladen Pass The Gun Around. Og ikke minst den mørke balladen Scarlet And Sheba, med østlige toner, bakt inn i et fint arrangement. Dada vokser om du gir albumet tid. Ezrin la seg åpenbart i selen for å gi musikken et gjennomarbeidet og inviterende hele.

Ellers er det morsomt at Lisa Dalbello korer på Dada, hun skulle som kjent slippe sitt klassiske album Womanfoursays året etter. Womanfoursays var et vellykket samarbeid med den store helt Mick Ronson. Men det er en annen historie, som man sier.

Dada sakk som en stein og klarte ikke å komme inn på topp 200 i USA. Litt av et kommersielt, om ikke kunstnerisk, fall for en mann som ti år før hadde vært en av USAs aller største rockstjerner.

Rating: 7,5/10