Alice Cooper – Raise Your Fist And Yell (MCA, LP 1987)

 1) Freedom; 2) Lock Me Up; 3) Give The Radio Back; 4) Step On You; 5) Not That Kind Of Love; 6) Prince Of Darkness; 7) Time To Kill; 8) Chop, Chop, Chop; 9) Gail; 10) Roses On White Lace.

Alice Cooper var tilbake i bedre fysisk form, og klemte ut en oppfølger til Constrictor temmelig nøyaktig et år etter den nedrige forgjengeren. Constrictor hadde gitt Cooper et visst kommersielt comeback, han solgte for første gang på mange år en anstendig mengde plater, og dermed var det vel gitt at Raise Your Fist And Yell  skulle fortsette i samme spor som på forgjengeren.

Så tenkt og så gjort, med det resultat at Alice Cooper ga ut sitt andre elendige album på rad. Raise Your Fist And Yell er full av kjedelig, masete hairmetal. En vassing i kjip gitaronani, håpløse allsang-refrenger og tekster som faktisk er enda mer dustete enn på Constrictor; Chop, Chop, Chop ? Sjekk bare omslaget, dette er vel så camp og cheesy som det er mulig å få det. Utrolig at en gammel smarting som Alice var villig til å dra seg ned på et så håpløst nivå.

Som på forgjengeren ble materialet skrevet av Alice Cooper og Kane Roberts, med litt hjelp fra Roberts og Winger på noen spor. Michael Wagner produserer også denne, så det mest var som på forgjengeren.

Som tilfelle var på Constrictor, er det også denne gangen noen få spor som skiller seg positivt ut. Albumets åpningsspor og eneste single, Freedom, er en ok rocker. Her sikter Alice mot en anthem ala School’s Out, uten å lyktes med det. Men han lyktes i hvert fall med å skrive og spille inn en akseptabel rocklåt.  Også Gail skiller seg postivt ut, og er et lite pusterom i allsangheavy-marerittet. Gail er mer av en klassisk, dyster Alice låt. Her er vi hensatt til terrenget rundt Welcome To My Nightmare, med en intro fylt av skrekkfilm-stemning, spinett, kirkeorgel  og en utrygg Alice. Gail sklir rett over rockeren Roses On White Lace, som heller ikke er helt borte. Den passer godt etter Gail, og vinner seg på en tekst som ligger tettere på tidlig Alice.

Raise Your Fist And Yell solgte brukbart, uten at det tok helt av. 73 plass i USA, topp 50 i England og topp 15 i Sverige var beholdningen. Men turneen som fulgte – Live in the Flesh tour- ble en suksess og skapte stor oppstandelse, i blant annet Tyskland, hvor øvrigheten holdt seg for nesa og forsøkte å få stansen hele stasen. Det lyktes ikke, og skaffet Alice oppmerksomhet han neppe hadde klart å skaffe seg selv.

Alice var tilbake og forberedte seg på et virkelig stort kommersielt comeback, som skulle lure rundt neste sving.

Men Raise Your Fist And Yell er det ikke mulig å bli venner med.

Rating: 3,5/10