Amon Duul UK – Meetings With Menmachines Unremarkable Heroes Of The Past (Demi Monde LP, 1985)

1) Pioneer; 2) The Old One; 3) Marcus Lead; 4) The Song; 5) Things Aren’t Always What They Seem; 6) Burundi Drummer’s Nightmare

Fire år etter Hawk Meets Pinguin kom andre forsøk fra det britisk-tyske «avarten» av Amon Duul-kollektivet.  Hvorfor det tok så langt tid mellom de to utgivelsene er uvisst, men det er i hvert fall klart at det ikke var enkelt å være en del av arven fra syttitallets prog, kraut og psych i 1985. Det meste av musikk utgitt før 1976 ble sett på som styggedom fra en forloren tid. I tillegg hadde det kommersielle MTV-maskineriet virkelig tatt grep om musikkbransjen. Ikke lett for gamle freaks i dette tidsbildet! Ting skulle selvsagt endre seg, neoprog og neopsych var på opp av undergrunnen, og på nittitallet skulle krautrocken få en enorm renessanse, ikke minst takket være Julian Copes legendariske bok om de tyske pioneerene.

Anderson, Weinzierls, Evans og vokalist Julie Wareing første album hang igjen i syttitallets prog, kraut og avantgarde. Resultatet ble slett ikke verst, men da det var på tide med et nytt album var innfallsvinkelen en ganske annen. På Meetings With Menmachines var eksperimentene forlatt til fordel for et rent låtbasert materiale. Plata inneholdt seks sanger, med spilletid på drøyt trettiseks minutter. Musikken lå stort sett i et oppdatert new wave-, poprock- og spacerock-landskap. Julie Wareing hadde en sentral plass, med vokal på fem av seks spor. Hennes søte, barnlige stemme hadde ikke den store rekkevidden, men fungerte greit likevel. Hun kompenserte med en god dose sjarm.

Meeting With Menmachines var godt spilt, og sangene holdt, om ikke klassikernivå, grei nok standard. Mest av alt er albumet et hyggelig stykke semi-kommersiell rockmusikk, ute av tid og sted. Plata kunne like gjerne ha vært innspilt i 1975 eller 1995, eller sågar i 2005 for den saks skyld. Det hviler en ubekymret, avslappet stemning over begivenhetene, noe som gjør lyttingen uforpliktende og småtrivelig. Slik sett står albumet seg bedre enn Amon Dull IIs plater post 1976, som ofte led under krampaktige forsøk på å tilpasse seg tid og sted, uten å lykkes i noen særlig grad. Det faktum at de involverte var innforstått med at musikken ikke hadde store kommersielle muligheter i 1985 bidro sikkert til den avslappede stemningen.

Samtlige spor på plata innledes med en porsjon synth- og keyboards, som setter stemningen før selve sangene begynner. Ved første lytt oppleves dette unødvendig og påklistret, men løsningen vinner seg over tid og gir musikken et visst særpreg. Sjekk eksempelvis åpningssporet Pioneer, som hviler i synthland et minutts tid, før en rock-reggae beat tar over og gir oss en fin låt med en oppfinnsom dramaturgi. På The Old One er vi innledningsvis på besøk hos Hawkwind ca 1979, med en spaceintro som legger seg over i et røffere rock-landskap. Her kombineres gitarer og synth på typisk Hawkwind vis. Dessverre er ikke låten all verden, men det fungerer høvelig likevel.

Den ni minutter lange Marcus Leid er platas mest ambisiøse, med sitt lange og svale synthbad innledningsvis, før Wareing tar mikrofonen og synger en fin melodi på sukkersøt og sjarmerende vis. Nærlytter du vil du høre spor av Joy Division i synthbruken.

Det eneste mislykkede sporet på Meeting With Menmachines er den florlette The Song. Her er det ikke mulig å få feste i de trivielle vendingene. Bedre er den vakre folk-balladen Things Aren´t Always What They Seem, hvor Wareing sang fint over et enkelt arrangement dominert av akustiske gitarer.

Avslutningsvis spilte John Weinzierl hovedrollen på den lange, lumre Burundi Drummer’s Nightmare. Etter den sedvanlige synthslyngen, dundrer det i vei på hektisk vis, med Weinzierls rustne vokal backet av Wareing. Jeg tipper han var ute etter noe av stemningen fra Wolf City. Dit opp nådde han ikke med denne låten, som etter hvert minner like mye om Hawkwind som om Amon Duul II ca 1972. Det gjør ingenting, der spacesynth, godt gitararbeid og formidabelt trommespill fra Guy Evans kompenserer for en middelmådig komposisjon.

Rating : 7/10