Amon Duul UK – Fool Moon (Demi Monde LP, 1989)

1) Who Who; 2) The Tribe; 3) Tik Tok; 4) Hauptmotor; 5) Hymn For The Hardcore

I 1989 kom det ut to album med Amon Duul UK, etter at det hadde vært stille siden Menmachines i 1985. Etter hva jeg har kunne finne ut ble begge albumene spilt inn i 1988. Og denne gangen hadde Evans, Anderson og Weinzierl hjelp av ingen ringere enn Robert Calvert. Vokalist Julie Wareing var ikke lenger med i gruppa. Disse to platene ble det siste som skulle komme fra Amon Duul UK, og da begge ble utgitt uten John Weinzierls samtykke. Dermed var det kroken på døra for samarbeidet mellom Anderson og tyskeren.

Robert Calvert var en nær mytisk galning, tett tilknyttet spacerock-mesterne Hawkwind gjennom syttitallet. Han sang og skrev tekster på fem Hawkwind album, nemlig Space Ritual (1973), Astounding Sounds, Amazing Music (1976), Quark, Strangeness and Charm (1977), Hawklords (1978, under navnet Hawklords) og PXR5 (1979). Alle gode album som hører hjemme i kresne samlinger. Han laget også flere soloalbum, hvor særlig de to første, Captain Lockheed And The Starfighters (1974) og Lucky Leif and The Longships (1975) er vellykkede. Tragisk nok var samarbeidet med Amon Duul UK noe av det aller siste Calvert skulle rekke å gjøre. Han døde av hjerteinfarkt bare 45 år gammel i august 1988. For orden skyld skal det legges til at det er finnes forskjellig informasjon om når Amon Duul UK-innspillingene fant sted. De fleste kilder sier 1988, men jeg ser også at 1984 oppgis enkelte steder.

Uansett innspillingstidspunkt var Fool Moon tilbake i det musikalske landskapet Hawk Meets Penguin oppholdt seg. Det vil si semi-improvisert musikk, som låter som om den er jammet frem på relativt løse ideer. Det er ikke all verdens vokal på de fem sporene her, slik at Calverts tilstedeværelse er begrenset. Men her og der dukker han opp, og på oppfølgeren Die Losung skulle han i stor grad dominere begivenhetene.

Calvert dukket opp tre minutter inn i første sporet Who Who, der han resiterte spacebabbel pålagt uendelig mengder ekko. I bakgrunn ruget Evans, Anderson og Weinzierl frem en industriell blues, med kalde klanger og knirkende komp. Dessverre slutter låten etter kun seks minutter, nettopp da den er i ferd med å hekte meg skikkelig på, der ute i det golde, utbombede landskapet. Den påfølgende instrumentale The Tribe øker tempoet, og kan minne om Hawkwind ca tidlig åttitall. Trommeslager Evans slamrer låten fremover, mens gitarist Weinzierl innledningsvis spiller konstant solo, før han detter ned i rytmemodus etter noen minutter. Deretter er det på´n igjen med solospill. The Trive oppleves mindre tilfredsstillende enn Who Who, den går liksom ingen steder, og kunne blitt igjen i øvingslokalet.

Den åtte minutter Tik Tok baserer seg på nettopp tikkingen fra en klokke. Den gir nok en gang god plass til gitarist Weinzierl og er ikke langt unna The Tribe i stil og fremføring. Tik Tok har et bedre riff enn the Tribe, men også denne sliter med å komme seg ut av startblokkene. Og den evinnelige tikkingen virker etter hvert mot sin hensikt, der den går fra å være hypnotiserende til å bli irriterende.

Hauptmotor er platas klart lengste spor. Hele seksten minutter opptar den, hvorav de først seks minuttene består av relativt lite inspirerende feltopptak og lydkollasjer. Om ikke annet demonstreres det at feltopptak og tapemanipulasjon ikke uten videre er vellykket, det er faktisk en kunst det og. Langt bedre blir det når beaten slår inn, og Calvert synger på tysk – for det er vel han og ikke Weinzeirl som synger? Da sjangler det hele fremover, nok en gang ikke langt unna Hawkwind. På sedvanlig vis gis det også her god plass til gitarsolo, og ikke minst et insisterende basspill fra Anderson, mikset langt frem i lydbildet. Det er på ingen måter fantastisk lytting, men er heller ikke verst i sin kontante kombinasjon av tysk hippierock og Notting Hill freakdom.

Fool Moon avsluttes med den fire minutter lange vindskeive ragarocken i Hymn For The Hardcore. Den er en passe innrøkt avslutning på en middels interessant plate, som på tross av sine svakheter anbefales fans av Hawkwind spesielt og kanskje også space rock generelt.

Ta en lytt.

Rating : 6/10