Alice In Chains – Jar Of Flies (Columbia cdEP, 1993)

1) Rotten Apple; 2) Nutshell; 3) I Stay Away; 4) No Excuses; 5) Whale & Wasp; 6) Don’t Follow; 7) Swing On This

Etter at verdensturneen som fulgte utgivelsen av Dirt var avsluttet, gikk Alice In Chains i studio og spilte inn et knippe akustiske låter. Innspillingene var unnagjort i løpet av en uke og ble utgitt under tittelen Jar Of Flies i januar 1994. Det var ikke første gang gruppa hadde gitt ut akustisk materiale, epen SAP ble utgitt etter debuten Facelift. SAP hadde imidlertid kun en spilletid på tyve minutter. Jar Of Flies var nærmere et «normalt» album, med syv spor og en samlet spilletid på over halvtimen. Dermed er Jar Of Flies et viktig element i gruppas katalog, selv om utgivelsen ikke regnes med blant Alice In Chains ordinære album. Det taler til Columbias fordel at de likte materialet så godt at de ga det ut, selv om gruppa hadde tenkt på disse innspillingene som litt  avslappende kos i studio. Columbia angret nok ikke på dén beslutningen, Jar Of Flies ble den første Epen noensinne som toppet Billboards topp 200 albumliste.

Jar Of Flies var også den virkelige studiodebuten til den nye bassisten Mike Inez, som hadde erstattet Mike Starr tidligere på året. Inez var riktignok med på de to sporene gruppa spilte inn til soundtracket til filmen The Last Action Hero, men Jar Of Flies-innspillingene var første virkelige sessions med ny bassist.

Plata er en melankolsk, neddempet reise. Jar Of Flies er den sløye dagen derpå, etter den voldsomme festen som var Dirt; en fest som kom ut av kontroll, i all sin dysterhet og mørke, tunge energi. Samtidig er Jar Of Flies oppvarmingen til og det musikalske bindeleddet til gruppas tredje album, som fulgte i 1995. Det tredje, selvtitulerte albumet,  ofte kalt Tripod, tok opp i seg akustiske elementer fra Jar Of Flies, og blandet disse med de tunge, metalliske virkemidlene fra Facelift og Dirt.

Epen inneholder vakre melankolske låter, med forseggjorte arrangementer og solide, bærende melodier. Samtidig har plata en mild stenk av uhygge og desperasjon over seg, representert særlig gjennom dyster tekstlig tematikk.

Selv om det akustiske dominerte, var det også innslag av strømføring. Eksempelvis på platas mørkeste låt, den dronende kverna I Stay Away, hvor elektriske gitarer spilte en viktig rolle.

Det er ingen svake spor på Jar Of Flies, men som alltid er det noen spor som skiller seg ut. Den fengende No Excuses sitter umiddelbart. Den ble da også Alice In Chains første nummer én på Mainstream Rock listene i USA. Enda hvassere er det lange åpningssporet Rotten Apple, hvor Cantrell bruker talkbox på gitaren med suveren effekt; hadde rent glemt hvor fett dét låter. Den har også en deilig melodi, og flott samsang mellom Staley og Cantrell.

Jar of Flies er et hyggelig mellomspill, der den ligger  mellom albumene Dirt og Tripod i katalogen. Den peker ikke bare frem mot det tredje ordinære albumet, men også frem mot gruppas MTV Unplugged innspillinger fra 1996. Den utgivelsen ligger nær Jar Of Flies i musikalsk uttrykk, og de viste begge frem en særegen og interessant side av Alice In Chains.

Rating: 7,5/10