Joni Mitchell – Court And Spark (Asylum LP, 1974)

1) Court and Spark; 2) Help Me; 3) Free Man in Paris; 4) People’s Parties; 5) The Same Situation; 6) Car on a Hill; 7) Down to You; 8) Just Like This Train; 9) Raised on Robbery; 10) Trouble Child; 11) Twisted

«I think you should get yourself a jazz drummer». Russ Kunkel

Med Court And Spark la Joni Mitchell bak seg perioden med tilnærmet «rene» gitar/piano- og sang utgivelser, til fordel for mer ekspansive arrangementer og instrumentbruk. Court And Spark var hennes første virkelige steg inn i jazzens verden. I dette nabolaget skulle hun oppholde seg resten av syttitallet. Og uansett hvor uendelig fascinerende  hennes første fem år som plateartist var; albumene som skulle følge fra 1974 og ut tiåret var hennes aller mest interessante periode – full av evige, klassiske innspillinger.

Joni Mitchell var svært lite aktiv på konsertfronten i 1973. Hun gjennomførte kun en håndfull opptredener. De mest minneverdige var noen show sammen med landsmannen Neil Young. Eia var vi der! Hun brukte mesteparten av året på å komponere, og etter hvert på å lage demoer av det nye materialet. Mitchell så for seg en større produksjon på neste album, i forlengelsen av et spor som Cold Blue Steel and Sweet Fire, fra For The Roses. Trommeslager Russ Kunkel var med på demoinnspillingene, men slet med å finne gode løsninger på Jonis nye materiale. Han foreslo at hun burde skaffe seg en jazz trommeslager.

Om det var Kunkels utsagn eller ikke som satte henne på sporet av jazzen skal ikke sies, men hun endte opp med å ta med seg Tom Scott og hans L.A. Express i studio. Dette fantastiske bandet bestod av John Guerin på trommer, Max Bennet på bass, Larry Carlton på gitar og Tom Scott på treblåsere. L.A. Express skulle bli sentrale på de kommende Mitchell-albumene. I tillegg hadde gruppa en egen platekarriere, hvor de dyrket en strøken, spenstig jazzfusion. Tom Scott var også med på George Harrisons famøse Dark Horse-turne i 1974.

I tillegg til L.A. Express var mange celebre gjester på Court And Spark. Gamle venner som David Crosby, Graham Nash, Robbie Robertson, Joe Sample, Wilton Felder og flere andre dukket opp. De hjalp Joni Mitchell med å lage hennes mest åpne og musikalsk spenstige album så langt i karrieren. Og for noen sanger hun skrev til Court And Spark! Var det ingen grenser for denne artisten?

Uttrykket var preget av L.A. Express` bakgrunn fra jazz, men musikken var uomtvistelig Mitchells egen – tilført en unik høyde av ensemblespillet.  Hun slet innledningsvis med å slippe bandet helt løs. Hun var jo vant til å være den eneste musikeren i studio tidligere (med noen få unntak). Da musikerne og Joni først fant tonen, var det med en flodbølge av sterk musikk som resultat. Stemmen til Mitchell var også under forandring. Hun opererte nå en smule lavere i registeret, noe som ga henne en sensuell dybde som kledde materialet og tekstene godt.

Tittelsporet åpnet ballet. Innledningsvis på  Court And Spark var Joni alene ved pianoet, i en tekst om en mann som lette etter en kvinne «to court and spark». Var det sin nye kjæreste og trommeslager John Guerin hun sang om? Etter første vers ble sangen bygget forsiktig ut, og bandet representerer seg på nydelig vis.

Deretter var det over i Help Me. Den ble sluppet på singel og ble en stor hit. Vel fortjent, Help Me var uimotståelig, fengende jazzpop med et arrangement som ga plass til det meste av det beste; treblåsere, elektriske gitarer, elektrisk piano, akustiske gitarer – med Mitchells nye dybde i vokalen.

Free Man In Paris fortsatte i den fengende, åpne og rytmisk komplekse stilen til Help Me. Det var ingen ringere enn David Geffen som følte seg fri Paris. Mitchell beskrev en Geffen på ferie, fri fra alle forpliktelser i forhold til sine artisters små og store bekymringer.  People´s Parties var ikke borte den heller, kassegitar-marinert pop med et komplekst vokalarrangement. Den skled rett over i pianodrevne Same Situation, som startet som en klassisk  Mitchell sang ca Blue – men som raskt ble løftet ut av tradisjonen, via et større arrangement enn hva hun tidligere hadde kledd sangene sine i. Melodien var av ypperste klasse, der den rundet av side en på Court And Spark. Etter sigende handlet Same Situation om Jonis fling med Warren Betty.

Side to åpnet med jazz-soul-folk varianten Car On The Hill. En av platas mest fengende sanger, som hadde mye til felles med Help Me. Samtidig var den mørkere i det tekstlige anslaget, der den tok for seg hennes bitre opplevelse av å bli forlatt av Jackson Browne i 1972. Han forlot henne til fordel for en fotomodell. Litt av et kjærlighetsliv på Mitchell, noe som åpenbart fungerte som en tilsynelatende utømmelig kilde til inspirasjon.

Down To You var mer pianodrevet jazzfolk, med nydelig melodi og et usannsynlig løft i refrenget. Den var et arrangementsmessig høydepunkt på plata, med sitt flotte mellomspill som la seg tett opp til barokkmusikk.

Just Like This Train var upbeat, med bandet i full sving og en anledning for Larry Carlton til å skinne på gitar. Raised On Robbery var vel det nærmeste Joni kom en ren rockbeat før ut på åttitallet. Her spilte Robbie Robertson gitar og Tom Scott saksofon. Det svingte godt, uten at den nådde helt høydene til de foregående sangene. Det gjorde imidlertid den herlige Trouble Child, som med sitt smått grisete funkstuk koblet med uskyldsrene folkføringer, gjorde at lytteren fikk «lytte en gang til»-opplevelsen.

Court And Spark ble avsluttet med bagatellen Twisted. Twisted var en jazzrusler fra 1952, opprinnelig arrangert for vokal og saksofon. Her var Joni tilbake på femtitallet, med humørduoen Cheech & Chong surrende i bakgrunn. Ikke verst, men heller ikke umistelig. Hun skulle gjøre jazz-standarder med større bravur senere.

Court And Spark ble Joni Mitchells største kommersielle suksess, med førsteplass i   i Canada og andreplass i USA, samt gode plasseringer ellers i verden, inkludert UK.

Rating: 9,5/10